梦见蛇缠身是什么预兆

百度 但是，它已经没有多余的空间了，加上皮质柔软，如果再装包包就会变形，所以千万不要喂它吃太多哦。

?Norge? har flere betydninger.

Kongeriket Norge
Kongeriket Noreg Norgga gonagasriika Vuona g?n?gisrijkka N??rjen g?nkar?jhke Norjan kuninkhaanvaltakunta
Flagg Riksv?pen
Nasjonalt motto:
Intet1 Kongens valgspr?k: Alt for Norge
Ligger ved		Norskehavet (retning ut fra posisjon: nord) Barentshavet (retning ut fra posisjon: vest) Nordsj?en (retning ut fra posisjon: s?r) Skagerrak (retning ut fra posisjon: s?r) Atlanterhavet (Bouvet?ya)
Innbyggernavn		Nordmann, norsk
Grunnlagt		872 (872)
Oppkalt etter		nord, vei
Hovedstad		Oslo
Tidssone  – Sommertid		CET (UTC+1) CEST (UTC+2)
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 67 385 207 kvadratkilometer 6 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 120 5 594 340 (2025)
Bef.tetthet		14,52 innb./kvadratkilometer
HDI		0,966 (2022)
Lesekyndighet		100 % (2018)
Styreform		Konstitusjonelt monarki, parlamentarisk demokrati
Monark		Harald V
Statsminister		Jonas Gahr St?re
Stortingspresident		Masud Gharahkhani
H?yesterettsjustitiarius		Toril Marie ?ie
Lovgivende forsamling		Stortinget
Offisielle spr?k		Norsk og samisk2
Uavhengighet fra		Sverige3 7. juni 1905
Valuta		Norsk krone (NOK)
Nasjonaldag		17. mai
Nasjonalsang		?Ja, vi elsker dette landet? (offisiell)
ISO 3166-kode		NO
Toppniv?domene		.no, (.sj for Svalbard og Jan Mayen og .bv for Bouvet?ya)
Landskode for telefon		+47
Landskode for mobilnett		242
Norge p? Commons 1Eidsvolleden anno 1814: Enige og tro til Dovre faller 2Norsk og samisk er likeverdige spr?k i Norge. Bokm?l og nynorsk er likestilte m?lformer av norsk. Det gjelder s?rskilte bestemmelser i forvaltningsomr?det for samisk spr?k, der samisk og norsk er likestilt. I tillegg er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspr?k definert som offisielle minoritetsspr?k. Kvensk er minoritetsspr?k i Troms og Finnmark, og romanes og romani er minoritetsspr?k p? ?stlandet, s?rlig i omr?dene rundt Oslofjorden. Nordsamisk er administrasjonsspr?k i sju kommuner, s?rsamisk i tre, lulesamisk i én og kvensk i én. 3Oppl?sning av personalunion Landarealet omfatter Norges hovedland, Svalbard (inkl. Bj?rn?ya) og Jan Mayen.

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest p? Den skandinaviske halv?y. Geografisk sett er landet langt og smalt, og p? den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende ?yer innenfor grunnlinjen), Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske omr?dene omfatter Norge et landareal p? 385 000 km2 og har et innbyggerantall p? cirka 5,5 millioner (2023). Fastlands-Norge grenser i ?st til Sverige, i nord?st til Finland og Russland.

Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Jonas Gahr St?re (Ap) siden 2021 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative niv? under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske omr?der. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom E?S-avtalen tette b?nd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har v?rt med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europar?det, OSSE og Nordisk r?d, og er i tillegg til disse medlem av E?S, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for ?konomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-omr?det.

Norge er rikt p? mange naturressurser som olje, gass, mineraler, t?mmer, sj?mat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdoms?kning f? andre land har nytt glede av, og nordmenn har per 2022 verdens nest h?yeste gjennomsnittlige inntekt, m?lt i BNP per innbygger. Petroleumsindustrien st?r for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018. Norge er verdens st?rste produsent av olje og gass per capita utenfor Midt?sten. Antall sysselsatte knyttet til denne n?ringen sank imidlertid fra ca. 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.

I Norge er disse naturressursene blitt forvaltet til samfunnsnyttige form?l. Landet opprettholder en velferdsmodell p? linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteomr?der som helse og h?yere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 p? ca. 50 % av BNP, og st?rstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd. Siden 2001 og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som verdens beste land ? bo i. For ?rene 2019-2023 var landet bare rangert LD- (en lavere kategori av liberale demokratier) i V-Dem Institutes demokratirapporter. Fra 2010 er Norge ogs? rangert ?verst p? EIUs demokratiindeks. Mellom Norge ligger p? tredjeplass p? FNs World Happiness Report for ?rene 2016–2018, bak Finland og Danmark, en rapport som ble publisert i mars 2019.

St?rstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par ?rene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem st?rste minoritetsgruppene er norsk-polakker, litauere, norsk-svensker, norsk-syrere inkludert Syria-kurdere og norsk-pakistanere.

Norges nasjonaldag er 17. mai, p? denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen p? Eidsvoll. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale h?ytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar. ?Ja, vi elsker dette landet? er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av Bj?rnstjerne Bj?rnson (1832–1910).

Navn

Utdypende artikkel: Norges navn

Ivar Aasen valgte Norig som standardform i landsm?let p? 1800-tallet. I 1917 ble formene Norig og Norge sidestilt i landsm?l, men ved rettskrivingsreformen i 1938 ble Noreg eneform i nynorsk. P? bokm?l og riksm?l har Norge alltid v?rt eneform. Uttalen N?r(r)i var vanlig til omkring andre verdenskrig, senere ble N?rge den dominerende uttalen p?virket av skrift.

Landet heter Norga p? nordsamisk, Vuodna (?Fjord?) p? lulesamisk, N??rje p? s?rsamisk og Norja p? kvensk. P? de tre minste samiske spr?kene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes Taarr, Nurrji og Nürjje, p? henholdsvis skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk. P? romani har Dánniken (?Danmark?) v?rt utbredt, men ogs? N?rge brukes.

?Norge? ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til H?logaland. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordafjells brukt videre om kystomr?dene, mens det p? andre siden av fjellet, p? ?stlandet, bodde ?austmenn?. Ottar identifiserte samer ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsj?en og Nord-Atlanteren.

Etymologi

Innledningen i Ottars beretning til kong Alfred: Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn.... Fra Alfreds Orosius.

De eldste kjente formene p? navnet finnes i utenlandske h?ndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen Nortuagia. I Ottars beretning p? gammelengelsk til kong Alfred fra ca. 880 brukes formen Noreweg sammen med noremanna land (nordmennenes land). Noruegia ble etter hvert ener?dende p? latin. Den eldste nordiske formen er Nuruiak p? en av de danske Jellingsteinene fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden p? norsk jord er Kulisteinens inuriki (representerer trolig í Noregi). Formen Norveg(h)r, med v, er kjent i norr?ne skaldedikt overf?rt muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra h?ymiddelalderen .

I islandske og norske middelalderh?ndskrifter finnes formene Norveg(h)r og Noreg(h)r. Siste ledd i navnet er ordet vegr, som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: Norway, Norwegen og Norvege. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter reformasjonen er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av f?rste ledd har det v?rt faglig diskusjon. Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet p? skipsleia langs den norske vestkysten. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norervegr, ?veien mot nord?, tilsvarende vestrvegr, austrvegr og suervegr. I s? fall er navnet gitt av folk lenger s?r, alts? av g?ter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak. Tyskere kunne p? norr?nt kalles suermenn (s?rmenn).

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi. Se ogs?: Liste over nasjonalparker i Norge

Satellittfoto av S?r-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsj?ene p? ?stlandet og h?yfjellet mellom. Den ytre kysten med ?yene er sn?fri.

Norges hovedland utgj?r sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halv?ya, og grenser ogs? mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havomr?der utgj?r kystlinjen: Nordsj?en og dens avstikker Skagerrak i s?rvest og s?r, Norskehavet i vest og Barentshavet i nord?st. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, F?r?yene, Island, Gr?nland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerrak, Nordsj?en, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inng?r i Norges ?konomiske sone til havs.

Landegrensen mot Sverige er 1630 km, mot Finland 736 km og mot Russland 196 km.

Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: ?stlandet, S?rlandet (Agder), Vestlandet, Tr?ndelag og Nord-Norge, i tillegg regnes alt s?r for Nordland som S?r-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. S?rlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet. Frem til omkring 1800 var landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Tr?ndelag og Nord-Norge) og s?nnenfjells. Idag regnes nordafjells alt nord for Dovrefjell (i praksis Tr?ndelag og Nord-Norge).

17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som nasjonalpark, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som naturreservat. Til sammen er det 45650 km² i 44 nasjonalparker, 31281 km² i 2073 naturreservat, 17274 km² 201 landskapsvernomr?der (per 2015). Av hovedlandet er 3,2 % jordbruksareal og 27 % produktiv skog.

Norges berggrunn er sv?rt gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.

Naturgeografi

Se ogs?: Liste over elver i Norge, Liste over fjorder i Norge og Norges geologi

?Noreg er eit veldig land, men for st?rsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust fr? den store [Gaut]-elva, b?yer seg s? imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kl?yvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og st?rste er sj?landet; det andre er s?rp? og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pl?yer. I vest og nord er det inngjerdt av det fl?dande storhavet, i s?r har det Danmark og Austersj?en, i aust Svitjod og Gautland, ?ngermanland og Jemtland, – i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.?

Historia Norvegiae (oversatt av Halvdan Koht).

Hovedtrekk ved landskapet

Sterkt oppsk?ret kystlandskap ved Tysfjord, nord i Nordland, er eksempel p? alpint h?yfjellslandskap langs kysten.

Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:

1. Strandflaten er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til Nordkapp, og er s?rlig utpreget mellom Stad og Vester?len med ?yer som Sm?la og And?ya. Bosetningen i disse omr?dene er s?rlig knyttet til strandflaten.
2. Fjorder og daler er landformer nedsk?ret i berggrunnen.
3. Kontinentalskr?ningen er overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor.

De to f?rste typene finnes b?de over og under vann, mens kontinentalskr?ningen bare er under havniv?. Det ?vrige landskapet i Norge best?r av ytterligere to hovedtyper:

• Slettelandskap som omfatter sedimentflater p? havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. P? havbunnen finnes store sletter.
• ?ser og fjelltopper er en sv?rt vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Sm?kupert ?slandskap er typisk for de store skogomr?dene p? ?stlandet. Det mest kuperte h?yfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store h?ydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skr?ninger og kalles alpine fjell i den mest ekstreme fasongen ofte finnes n?r kysten som Lyngsalpene og Lofoten. Jotunheimen inne i landet har ogs? alpine trekk.

N?rmere beskrivelse

Simadalen med Simadalsfjorden i bakgrunnen viser de store h?ydeforskjellene mellom h?yfjellet og havet. Lang-Sima kraftverk i dalen er et av Norges st?rste.

Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun 8 000 km2 er oppdyrket og 37 % er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. St?rst andel produktivt areal har ?stlandet med 41 % og Tr?ndelag med 27 %. Av Norges areal er 7 % ?yer i saltvann. Mesteparten av landets bosetning er p? den sjettedel av landet som er under 150 moh.. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen g?r opp til 1 000–1 200 meter p? ?stlandet og synker mot vest og mot nord.

Norges landformer er preget av berggrunnen ligger h?yest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor n?r vestkysten. I S?r-Norge strekker h?yfjellet seg som et bredt belte fra Agder i s?r til Tr?ndelag i nord, dette h?yfjellet er det viktigste vannskillet og et v?rskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er sk?ret ned i berggrunnen. I s?r og ?st der fallet er slakt er ogs? dalene lange, slake og til dels vide. P? S?rlandet g?r dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i ?st. Fjordene er undersj?iske fortsettelser av dalene.

Den store h?ydeforskjellen over kort avstand og store nedb?rsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for vannkraftproduksjonen p? Vestlandet og i Nordland. I Finnmark g?r et lagdelt plat? (omkring 300 moh.) fra og med Finnmarksvidda helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet. Den flate kystbremmen ved Lista er et s?regent innslag i landskapet p? S?rlandet. Beerenberg er p? Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.

Kystlinjen uten fjorder og bukter (grunnlinjen) er 2 532 km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje p? 28 953 km (if?lge SSB). Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av ?yer og holmer – i alt 239 057 registrerte ?yer, noe som gj?r at den samlede kystlinje er 100 915 km lang. Landet er 432 km p? det bredeste og 1,6 km p? det smaleste.

Norges h?yeste punkt p? fastlandsnorge er Galdh?piggen med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt p? fastlandet ligger p? Kinnarodden i Finnmark. Hovedlandets nordligste punkt er Knivskjellodden og det s?rligste punktet Pysen ved Mandal. Det ?stligste punkt er Horn?ya i Vard? og det vestligste p? Holmeb?en ved Utv?r i Solund. Det s?rligste punktet i Norge ligger p? halv?ya Lindesnes. Norges geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer.

Berggrunn

Norges berggrunn best?r av fire hoveddeler: prekambrisk grunnfjell, den kaledonske fjellkjede, devoniske avsetninger p? Vestlandet og i Tr?ndelag, og Oslofeltet. Jan Mayen har en aktiv vulkan og ?yen best?r av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsomr?det fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av marmor, olivin og titanjern som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsomr?det mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert S?rlandet og Rogaland best?r av gneis og granitt med innslag av blant annet anortositt, pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av s?lv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.

Norges fjellgrunn er generelt sv?rt gammelt sammenlignet med berget lenger s?r i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner ?r og finnes i Finnmark og Lofoten-Vester?len. Gneis, granitt og amfibolitt er vanligst. Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet. Istiden etterlot ferske l?smasser i form av morener som er en blanding sm? (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havniv? og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Blant annet i omr?dene rundt Oslofjorden opp til 200 meter over havet er det mye sand- og leirjord. Moreneavsetningene i raet er et s?rpreget landskapselement i dette omr?det. Morenemassene danner oftest en varmere jord (som er bedre egnet til dyrking) enn elveavsetninger og dette er en av grunnen til at g?rdene i de ?vre ?stlandsdalene ofte ligger i liene og ikke i dalbunnen. I nedre del av vestlandsdalene er dalbunnen som regel slakk og bred med store elveavsetninger og landhevingen har etterlatt h?ye terrasser som er grunnlag for jordbruk og bosetning. J?ren er en stor slette som er spesielt gunstig jordbruksland. Rundt Trondheimsfjorden er det st?rre sammenhengende omr?der av lavland for en stor del dekket av marine avsetninger av leire.

Ferskvann og is

Jostedalsbreen er en plat?bre med mange utl?pere til dalene. Det er den st?rste isbreen p? det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1 % av hovedlandet og over 60 % av Svalbard.

Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsj?en (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i ?st-Finnmark drenerer til Barentshavet. ?st for vannskillet (?stlandet) samt i Tr?ndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. P? Vestlandet p? kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannf?ring p? grunn av rikelig nedb?r. Glommavassdraget har st?rste nedb?rfelt og er landets lengste elv.

Norges vassdrag er rike p? fosser og er spesielt h?ye p? Vestlandet og i Nordland, der blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine h?ye, frie fall. Fossene p? ?stlandet er lavere, men med st?rre vannf?ring. I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens h?yeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.

Vannf?ringen i Norges vassdrag er preget av sn?- og bresmelting i h?yfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannf?ringen over ?ret slik at flomtoppene dempes.

P? Norges hovedland finnes det plat?breer (for eksempel Jostedalsbreen og Svartisen), dalbreer og sm? botnbreer. Isbreer og varig sn? dekker 1 % av hovedlandets areal. Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre.

Arealet av alt ferskvann utgj?r 17 000 km² eller 5,2 % av landets areal. SSB oppgir at Norge har 440 000 innsj?er, av disse er 178 950 i Finnmark. Norge har 1 242 innsj?er st?rre enn 1 km². Europas fire dypeste innsj?er er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, R?ssvatnet og Mj?sa – Mj?sa er ogs? landets st?rste i overflateareal og i volum.

Planteliv

Se ogs?: Norges skoger

Gran er det vanligste bartreet i Norge og kan p? ?stlandet vokse helt opp til 1 000 meter over havet.

Plantelivet er relativt fattig p? grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2 000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og h?yfjellet, og fra S?rlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedb?r) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt frav?rende inne i landet. I ?st-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk. Tregrensen varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser barskog helt til havet. Varmekj?r l?vskog som ask, eik og alm er lite utbredt og finnes i hovedsak s?r for Mj?sa til Skiensfjorden og langs kysten til Tr?ndelag. Furu er utbredt over hele landet og vokser nord til Kistrand. Gran vokser naturlig hovedsakelig p? ?stlandet, i Tr?ndelag og s?r i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av den eurasiske taiga. Skoggrensen dannes i Norge hovedsakelig av bj?rk som vokser h?yere enn barskogen og vokser p? det h?yeste som kratt, p? ?stlandet til omkring 1100 meter, i Rana til 650 meter og i Finnmark 300 meter. P? snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav. Kystomr?dene er sv?rt varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.

Dyreliv

Se ogs?: Liste over pattedyr i Norge

Villrein p? Blefjell. Villrein i Norge finnes i h?yfjellet i S?r-Norge. I Nord-Norge holdes det tamrein. Svalbard har en egen underart.

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystomr?der. Landets store utstrekning i nord-s?r-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (s?rlig sn?mengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger s?r i landet, desto h?yere til fjells lever nordlige arter som rein, lemen og rype. Blant de store hjortedyrene dominerer elgen i skogene p? ?stlandet og i Tr?ndelag, hjorten p? Vestlandet og langs kysten av Tr?ndelag, og rein p? snaufjellet. Store rovdyr som bj?rn, gaupe og ulv var i begynnelsen av det 19. ?rhundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig st?ttet jakt gjenst?r sv?rt lave bestander, og alle tre arter er vernet. R?drev finnes i stort antall over hele landet. Mindre m?rdyr som grevling og m?r finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.

I saltvann forekommer i nord blant annet hvithval, storkobbe og gr?nlandssel, mens s?r for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg. Steinkobbe og nise finnes langs hele kysten. Spekkhogger er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad. Amfibier og krypdyr er vekselvarme og trives derfor ikke s?rlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter frosk, padde og to lite utbredte arter salamandere. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig firfisle er utbredte over store av landet, st?lorm finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, buorm finnes i S?r-Norge, og slettsnok er sjelden.

Fisk

Torsk har v?rt landets viktigste fiskeressurs inntil oppdratt av laks og ?rret ble dominerende.

Foto: Anders Beer Wilse, 1915

Laks og ?rret er utbredte arter i ferskvann, mens r?ye er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utl?p til havet fra Stavanger til Finnmark. P? S?rlandet og ?stlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Gjedde har trolig blitt innf?rt av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel p? fisk som gjester Norges kyst om sommeren. Vanlig makrell blir h?stet i betydelig mengde i S?r-Norge.

Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere v?rt sentralt i landets ?konomi, s?rlig i form av det ?rlige Lofotfisket. Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder. Sildefisket har hatt stor ?konomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.

Fugler

Se ogs?: Liste over norske fugler

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilh?rer ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger p? Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger p? hovedlandet. Det er observert over 40 arter vadefugler, hvor blant annet tjeld og strandsnipe er vanlig. Tretten arter falkefugler og haukefugler hekker i Norge, inkludert store fugler som hav?rn og konge?rn. L?vsangeren er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par. Kystomr?denes varierte planteliv og et n?ringsrikt hav gj?r at kysten har et s?rlig rikt og sammensatt fugleliv.

Insekter

Det finnes om lag 19 000 insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.

Norges nasjonal fugl, blomst, osv.

• Norges nasjonalfugl er fossekall
• Norges nasjonalblomst er de to artene bergfrue
• Norges nasjonalhund er norsk elghund gr?
• Norges nasjonalhest er fjordhest
• Norges nasjonalbergart er larvikitt
• Norges nasjonalfjell er Stetinden

Klima

Utdypende artikler: Norges klima og Norske v?rrekorder

Gjennomsnittlig ?rsnedb?r 1961–1990 viser forskjellene mellom de nedb?rsrike omr?dene p? Vestlandet og i Nordland, og de nedb?rsfattige omr?dene ?verst i dalene p? ?stlandet og p? Finnmarksvidda. De mest nedb?rsfattige omr?dene har ogs? kalde vintre.

Foto: met.no

Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som p?virkes av Golfstr?mmen i nord til Barentshavet. Ingen steder p? jorden har helt likt klima, det s?rlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder p? samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer p? i gjennomsnitt 20 °C h?yere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre omr?der like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige omr?der. Det er heller ingen land p? samme breddegrad som f?r s? mye nedb?r som Norge.

En stor del av Norge ligger nord for polarsirkelen. Her g?r ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse omr?dene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Norges topografi og utstrekning nord-s?r gj?r at landet har flere klimatyper og Norge har st?rre forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-s?r-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. P? kysten av Vestlandet er ?rsmiddel opp mot 8 °C, mens den i fjellomr?dene er under 0 °C. I Finnmark er ?rsmiddel under 0 °C ogs? i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er m?lt i Karasjok med ?51 °C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og p? kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. P? Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er p? ?stlandet, mens varmerekordene om vinteren er i M?re og Romsdal. V?ret i Norge er preget stor variasjon fra ?r til ?r, s?rlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.

Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstr?m, og dette dominerer v?r og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedb?r faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet l?ftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det v?re en ?rsnedb?r p? 3 000 mm, mens i regnskyggen noen kilometer ?st for vannskillet kan v?re s? lite som 300 mm. Mye nedb?r i fjellet gj?r at gjennomsnitt nedb?r for hele landet er 1 400 mm. P? Svalbard faller det bare 100 eller 200 mm nedb?r i skjermede fjordstr?k. Generelt er det mest nedb?r h?sten og minst om v?ren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, s?rlig p? ?stlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre ?stlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren bl?ser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstr?k kan bli meget sterk, s?rlig der vinden f?r tilf?rsel fra et stort avkj?lingsomr?de. P? kysten er vindstyrkene langt st?rre enn i innlandet der det sv?rt sjelden n?r storm styrke. Tordenv?r er vanligst om sommeren p? ?stlandet og kan p? Vestlandet v?re vanlig om vinteren. Klimaet er ogs? avhengig av h?yde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6 °C ved 100 meter ?kning i h?yden samtidig som tynnere luft gj?r at innstr?lingen ?ker 2–3 %.

Daglig makstemperatur

	Vinter (des.–feb.)	V?r (mars–mai)	Sommer (jun.–aug.)	H?st (sep.–nov.)	Nedb?r (per ?r)
Oslo	1 °C	14 °C	21 °C	12 °C	877 mm
Bergen	4 °C	11 °C	19 °C	12 °C	2300 mm
Stavanger/Sandnes	3 °C	11 °C	18 °C	12 °C	1280 mm
Trondheim	0 °C	9 °C	18 °C	9 °C	902 mm
Fredrikstad/Sarpsborg	0 °C	11 °C	21 °C	11 °C	815 mm
Drammen	–1 °C	12 °C	21 °C	11 °C	965 mm
Bod?					1020 mm
Troms?					1031 mm
Vard?					563 mm

Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009–2013 for m?lestasjoner, samt normaler 1961–1990 for Vard?, Bod? og Troms?.

Midnattssol og m?rketid

Tider for 2015	Midnattssol	M?rketid
Longyearbyen	20. april - 22. august	25. oktober-17. februar
Hammerfest	16.mai - 27. juli	21. november-22. januar
Troms?	20. mai - 22. juli	25. november-17. januar
Bod?	4.juni - 8. juli	15. desember-29. desember

Biland og territorialgrenser

?ya Jan Mayen (377 km²) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. ?ygruppen Svalbard (61022 km²) er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. Bouvet?ya i S?r-Atlanteren (49 km²) er et norsk biland. Norge gj?r ogs? krav p? Peter 1.s ?y (156 km²) i det s?rlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land (2,74 millioner km²) i Antarktis. Begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som legger territoriale krav i Antarktis p? is.

Demografi

Utdypende artikkel: Norges demografi

Norges innbyggertall 1735–2014.

Norges folketall passerte 5 millioner i mars 2012, den f?rste millionen ble passert i 1822. Kj?nnsfordelingen var ved inngangen til 2012 p? 50,1 % menn og 49,9 % kvinner. Dette var f?rste gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt p? kj?nn f?rste gang i 1769. Aldersfordelingen er 25 % fra 0 til 20 ?r, 62 % fra 20 til 66 ?r, og 13 % fra 66 ?r og oppover. Fruktbarheten i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania. Forventet levealder i 2012 var 84 ?r for kvinner og 80 ?r for menn. De vanligste d?ds?rsakene var ondartet svulst (26 %) og hjert-/karsykdom (29 %). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 p? 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.

P? HDI utarbeidet av FN fikk Norge i 2022 en sk?r p? 0,97, som er nest h?yest i verden etter Sveits og foran Island.

Bosetning

Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire sm? Oslofjord-landskapene Akershus, ?stfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6 % av landets areal. Spredt bosetning p? landsbygda har historisk v?rt det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10 % av befolkningen. Byene vokste s?rlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82 % av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har s?rlig andelen bosatt i Oslo/Akershus ?kt (fra 7,5 % til 24,4 %), mens andelen bosatt i indre deler av ?stlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6 % i 1801 til 2 % i 2019. Befolkningstettheten er st?rst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82 % av befolkningen, var folketettheten n?r 2 000 per km². I Kautokeino kommune med omkring 3 000 innbyggere innenfor 9 700 km² er folketettheten om lag 0,3. Tettstedet Oslo passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.

Bosetningshistorie

Se ogs?: Norges historie og Norges geografi

Forhistorisk tid

Norge har omkring 50 000 g?rder med egne navn. G?rdsnavnene har holdt seg i lang tid, over 1 000 ?r, kanskje s? mye som 2 000 ?r. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas ? v?re de eldste. Arkeologiske spor som gravhauger tyder ogs? p? fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i L?ten brukt fra omkring ?r 0 til ?r 1000 da kristendommen tok over. De f?rste b?ndene brukte trolig store omr?der til innmark og utmark, og nye g?rder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen ?moderg?rder?. De st?rste gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste g?rdsnavnene finnes der ?kerjorden er rikest og romsligst.

Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. B?ndene hadde b?de ?ker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt ?r 200 f?rte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet.

Finnmark

Noen av Helleristningene i Alta, 22–24 meter over havet (opprinnelig laget n?r strandlinjen), antatt ? v?re fra 4 000 ?r fvt. eller tidligere.

Arkeologisk funn fra eldre steinalder har v?rt omtalt som komsakulturen og omfatter rundt 5 000 ?rs bosetning. Finnmark fikk trolig den f?rste bosetningen rundt 8 000 ?r fvt. etter at kystomr?dene ble isfrie 11 000 ?r fvt. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstr?k (Alta, Tana, Varanger). P? grunn av issmelting i polomr?det steg havet i perioden 6400–3800 fvt. og i omr?der med liten landheving ble noen boplasser fra f?rste del av eldre steinalder oversv?mmet. I tidligste del av eldre steinalder var det menneskelig aktivitet hovedsakelig p? kystomr?dene og uten varige boliger. De indre str?kene, som Pasvik, ble trolig utnyttet sesongvis. De eldste Helleristningene i Alta er vanligvis datert til 4 200 fvt., det vil si yngre steinalder, og kan v?re betydelig eldre enn dette. Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt ?r 4 000 fvt. samtidig som havstigningen stanset. Det er uklart om bosettingen i de nordligste delene av Norge i yngre steinalder var halvnomadisk eller relativt bofast befolkning.

I det siste ?rtusen fvt. ble klimaet kj?ligere og furuskogen forsvinner fra kysten; furuskog fantes for eksempel bare innerst i Altafjorden mens ytterkysten var nesten trel?s. Rundt ?r 0 var grensen for bj?rkeskog s?r for Kirkenes. Dyr med skog som biotop (elg, bj?rn og bever) forsvant og reinen etablerte trolig sine ?rlige trekkruter en gang p? den tiden. I tiden 1800–900 fvt. ble det betydelig flere boplasser i og utnyttelse av innlandet s?rlig merkbart p? Finnmarksvidda. Fra rundt ?r 1800 fvt. til ?r 0 ble det betydelig ?kende kontakt mellom Finnmark og omr?der i ?st blant Karelen (der det ble produsert metaller blant annet kobber) samt det sentrale og ?stlige Russland. De yngste helleristningene i Alta viser langt flere b?ter enn de tidligere fasene og b?tene minner om typer fremstilt i helleristninger i det s?rlige Skandinavia. Det er uklart hvilken innflytelse s?rskandinaviske samfunn hadde s? langt nord som Alta f?r ?r 0. Mange av de kulturtrekkene som i moderne tid regnes som typisk samiske ble skapt eller konsolidert i det siste ?rtusen fvt., dette gjelder blant annet skikk med gravlegging i murte kammer i steinur. Mortensnes-gravfeltet kan ha v?rt brukt i 2000 ?r til rundt ?r 1600 evt.

Norsk ekspansjon nordover

Fra rundt ?r 200 foregikk det en viss folkevandring sj?veien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og S?r-Troms. De innvandrede nordmennene, bumenn, drev jordbruk og fiske. Rundt ?r 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. Malangen ble til rundt ?r 1400 regnet for grensen mellom H?logaland og Finnmork. Utover i vikingtiden og middelalderen p?gikk det innvandring og bosetting av norskspr?klige langs kysten nord for Malangen. Nordmennene kopierte til dels samiske n?ringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og ?st, ogs? ?st for Nordkapp.

Omkring ?r 1050 fantes det norske bosettinger p? den ytre kysten av Vest-Finnmark, men de neste 200–300 ?r er det uklart om det var norsk bosetning ?st for Troms?. I hansatiden ble bosettingen i nord og ?st for Troms? utviklet til store v?r spesialisert p? kommersielt fiske. I 1307 ble det i Vard? anlagt en festning og den f?rste kirken ?st for Troms?. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstr?kene som Lebesby i Laksefjord. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesomr?de med hovedsakelig svensk p?virkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.

P? et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ?nske om ? kontroll over det samiske omr?det som hadde v?rt fellesomr?de.

Middelalderen

Ved g?rddeling og nyrydding ble det f?r svartedauden stadig flere g?rder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksomr?der. ?stlandet fikk mest befolkningsvekst mot h?ymiddelalderen. Langs kysten nord for Stad ?kte bosetningen trolig i takt med omfanget av fisket. I de indre skog- og fjelltraktene langs den n?v?rende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark.

Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved ?r 1300 var folketallet et sted mellom 300 000 og 560 000 avhengig av beregningsmetode. Ved reformasjonen var folketallet under 200 000 og f?rst i 1650 eller noe senere var folketallet p? samme niv? som f?r svartedauden. Etter svartedauden ble mange g?rder og bosetninger forlatt og lagt ?de, i de mest marginale jordbruksomr?dene ble opp mot 80 % av g?rdene oppgitt. Steder som Skien, Ve?y og Borgund (?lesund) gikk ut av bruk som kj?pstader. Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i n?ringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en st?rre andel av folketallet. De indre bygdene p? ?stlandet hadde relativt st?rre befolkning i h?ymiddelalderen enn etter reformasjonen. I ?r 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis 6 000 og 3 000 (2 % av samlet folketall), i 1300 hadde disse omr?dene enda mindre andel av landets bosetning.

Byene

Se ogs?: Urbaniseringen av Norge

De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der, og kongen reiste kirker i Borg, Konghelle og T?nsberg. I middelalderen var det sm? handelssteder p? Ve?y i Romsdal, Kaupanger i Sogn, i Borgund p? Sunnm?re, og V?gan i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde p? f? steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremst?r som byer f?r 1350. Stavanger ble bispesete rundt 1120–1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by.

Kartskisse over et antatt Bergen omkring ?r 1300. Bergen vokste frem rundt omr?det Bryggen til Norges klart st?rste by.

Det har v?rt vanskelig ? ansl? folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen f?r svartedauden er ansl?tt til 20 000 hvorav 7 000 eller opp mot halvparten i Bergen, 3 000 i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i s?rstilling st?rste by i flere hundre ?r.

Magnus Lagab?tes bylov erstattet bjark?yretten og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppf?rt i stein.

Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes. I Nidaros ble smedene p?lagt ? holde seg unna tettbebyggelsen p? grunn av brannfare, mens garverne m?tte holde seg p? avstand fra bebyggelsen p? grunn av sterk lukt. Byloven fors?kte ogs? ? regulere tilstr?mming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I byg?rdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og ?ker fantes i byens takmark. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og T?nsberg lignet p? de avlange g?rdene som er bevart p? Bryggen i Bergen. Tomtegrensene i Oslo ser ut til ? ha best?tt i mange hundre ?r, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.

Folkegrupper

Utdypende artikler: Nordmenn, Samer og Innvandrere i Norge

Etnisk sett er st?rstedelen av den opprinnelige befolkningen nordisk/nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk/kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sig?ynere) og j?der har status som nasjonale minoriteter. De siste par ?rene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en ?kende andel av befolkningen er innvandrere: 14,7 % (790 497 mennesker) pr 1. januar 2020. Andel norskf?dte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 3,5 %. De st?rste innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Danmark, Polen, Vietnam, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia. Det b?r anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det b?de russere og tsjetsjenere fra Russland, tyrkere og kurdere fra Tyrkia, persere og kurdere fra Iran, og innvandrerne fra Serbia er delt opp i serbere og albanere. Utenlandske statsborgere utgj?r 4,8 % av befolkningen med 222 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte polske, tyske og irakiske statsborgere. Det har de siste ?rene v?rt stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er ogs? stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, Thailand, Filippinene, Russland og Irak.

I Troms og Finnmark var det innvandring fra Finland s?rlig etter at Russland erobret Finland i 1714 og svensk-russisk krig i 1740. Finsk vandring mot havet skjedde s?rlig i retning av Skibotn og Alta. Tidligere forekom det nomadiske, ?rlige vandringer til havet der finner og samer deltok i fisket. K?fjord Kobberverk trakk til seg arbeidskraft fra Finland og kvenene var etter hvert i flertall ved verket.

Spr?k

Utdypende artikler: Norsk, Samiske spr?k og Norsk spr?khistorie

M?lformer etter kommune

  Nynorsk

  Bokm?l

Det norske spr?ket er et nordgermansk spr?k i den indoeuropeiske spr?kfamilien. Under unionen med Danmark fortrengte etter hvert dansk skriftspr?k det opprinnelige norske middelalderspr?ket som var basert p? norr?nt spr?k. Etter oppl?sningen av unionen med Danmark i 1814 oppstod det etter hvert to retninger i arbeidet mot et eget nasjonalspr?k i det selvstendige Norge (i personalunion med Sverige). Den ene retningen innebar en gradvis fornorskning av det danske skriftspr?ket, basert p? s?kalt dannet dagligtale, hvorav Knud Knudsen var en viktig p?driver. Den annen retning var et nytt norsk skriftspr?k basert p? s?kalte ubedervede norske dialektene, alts? ikke p?virket av fremmedspr?ket dansk, hvilket ble skapt av filologen Ivar Aasen. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller m?lformer, bokm?l som alts? stammer fra dansk skriftspr?k og dansk-norsk talespr?k, og nynorsk som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av Spr?kr?det. I tillegg opprettholder riksm?lsbevegelsen sin egen skriftnormal riksm?l, som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokm?l. I h?yere ?rstrinn i grunnskolen og i videreg?ende skole undervises det i og gis karakter i b?de bokm?l og nynorsk. Elever med annet morsm?l enn norsk kan s?ke om fritak fra vurdering i sidem?l. Et annet resultat er den s?kalte spr?kstriden mellom forkjempere av de to m?lformene som i varierende grad har ridd landet siden begynnelsen av 1900-tallet. De to offisielle m?lformene av norsk anses som en viktig grunn til at det i Norge er stor aksept for bruk av dialekter i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig ? sl? over til standardspr?k.

Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokm?l. Andelen nynorskelever i grunnskolen n?dde en topp p? rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-?rene til omkring 15 %. P? den annen side st?r n? nynorsken sterkere i sine kjerneomr?der enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspr?kets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokm?l ble gjeninnf?rt i mange skolekretser f?r nynorsken fikk festet seg, s?rlig i Nord-Norge og Tr?ndelag, delvis sammensl?ing av mindre nynorskbrukende skolekretser med st?rre bokm?lskretser, og delvis st?rre folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokm?l. ?rsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i st?rre deler av landet er usikker. En medvirkende ?rsak kan v?re at bokm?lets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. I dag er det ca. 12 % av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedm?l.

Spr?kreglene i sameloven sl?r fast at norsk og samisk (herunder s?rsamisk, lulesamisk, nordsamisk) er likeverdige spr?k i Norge. Det f?lger av sameloven at det gjelder s?rlige bestemmelser i et eget ?forvaltningsomr?de? for samisk spr?k, der norsk og samisk er likestilt.

Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspr?kpakten, og da ble i tillegg kvensk, romanes og romani definert som offisielle minoritetsspr?k som Norge har et s?rskilt ansvar for ? bevare. Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse. Tidligere snakket man ogs? pitesamisk og umesamisk, men disse spr?kene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen f? som fremdeles mestrer spr?ket. Tidligere ble ogs? skoltesamisk snakket, dette spr?ket snakkes fortsatt av noen f? i Finland og Russland.

Et annet minoritetsspr?k som har blitt brukt lenge i Norge er norsk tegnspr?k. Spr?ket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i milj?ene ved de to eldste d?veskolene i Oslo og Trondheim. Spr?ket ble styrket gjennom spr?kmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som spr?k i Norge, noe D?veforbundet lenge hadde kjempet for.

Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. ?rhundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne spr?k som for eksempel urdu, arabisk, vietnamesisk og somali. Disse spr?kene har ingen offisiell status i Norge.

Religion

Den norske kirkes v?pen bygger p? merket for erkebiskoper p? 1500-tallet, og har et kl?verbladskors og to Olavs?kser.

Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom v?rt den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn ? melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til ? organisere seg f?r i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert en stor andel anser seg ikke som religi?se. If?lge Norsk Monitor er det fra 2015 flere nordmenn som ikke tror p? noen gud enn som tror p? en gud. I 2017 svarte 46 % av voksne nordmenn de ikke trodde p? gud og 34 % at de trodde p? gud. Protestantismen har allikevel hatt en sterk innflytelse p? norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religi?se i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av den norske kirken som spiller en viktig rolle som seremonimester ved d?p, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes ogs? mange andre kristne trossamfunn og i det siste har ogs? andre religioner, f?rst og fremst islam, f?tt fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.

Per 28. desember 2023 er 65 % av befolkningen medlemmer i den evangelisk-lutherske norske kirken (1. januar 2003: 85,7 %) Andre kristne trossamfunn utgj?r cirka 6,2 %: Det klart viktigste er Den katolske kirken med 165 254 medlemmer (2,4 %). Staten og kommunene gir st?tte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn utenfor den Den norske kirke.

Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 200 000 personer (ca. 4 %) (2017). Human-Etisk Forbund har ca. 91 000 medlemmer som tilsvarer ca. 1,7 % av befolkningen (2019).

I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer ? ta begrepet statskirke ut av grunnloven. Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av ?konomisk st?tte over statsbudsjettet.

St?rste tettsteder

Utdypende artikkel: Liste over Norges st?rste tettsteder

Oslo r?dhus og Akershus festning ligger i landets st?rste by.

Foto: Jon Rogne

Fotografi av Bergen by tatt fra Fl?yfjellet kveldstid 2010.

Norge er i dag et urbant land, og 82 % av befolkningen bor i tettsteder. Norges 20 st?rste tettsteder per 1. januar 2023 if?lge Statistisk sentralbyr? er:

	Tettsted	Folkemengde	Areal, km2
1 av 990	Oslo	1 082 575	276,25
2 av 990	Bergen	269 548	91,18
3 av 990	Stavanger/Sandnes	234 757	80,2
4 av 990	Trondheim	196 948	59,29
5 av 990	Drammen	122 955	52,69
6 av 990	Fredrikstad/Sarpsborg	120 332	60,39
7 av 990	Porsgrunn/Skien	95 763	54,05
8 av 990	Kristiansand	66 576	25,12
9 av 990	T?nsberg	55 387	26,31
10 av 990	?lesund	55 386	28,88
11 av 990	Moss	49 428	22,29
12 av 990	Sandefjord	46 453	24,23
13 av 990	Haugesund	46 359	21,42
14 av 990	Arendal	44 856	31,78
15 av 990	Bod?	42 831	14,91
16 av 990	Troms?	41 915	13,79
17 av 990	Hamar	29 605	14,2
18 av 990	Gj?vik	28 494	20,02
19 av 990	Larvik	27 136	15,04
20 av 990	Halden	26 126	14,32

Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skr?strek best?r av to byer som har vokst sammen.

I tettstedet Oslo har b?de Oslo, Sandvika og Lillestr?m bystatus. I tettstedet Drammen har ogs? Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har ogs? Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 40 tettsteder har over 10 000 innbyggere, mens 186 har mellom 2 000 og 10 000 innbyggere. Totalt er det 991 tettsteder i Norge (?r 2023).

Politisk historie

Utdypende artikkel: Norges historie

Vikingtid til middelalder

Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet p? skipsleia langs den norske vestkysten. If?lge Knut Helle viser Ottars beretning at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til H?logaland. Da dette kystriket ble utvidet til ? omfatte omr?dene s?r for Dovre og ?st for Langfjella ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordfjells brukt videre om kystomr?dene, mens det p? andre siden av fjellet bodde austmenn. Ottar fra H?logaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsj?en og Nord-Atlanteren.

I vikingtiden fra det 8. ?rhundre til det 11. ?rhundre ble omr?dene som n? utgj?r Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong Harald H?rfagre underla seg de s?rvestlige delene av Norge ved slaget i Hafrsfjord omkring 880, og etablerte sitt kongesete p? Avaldsnes p? Karm?y. ?stlandet kom under kontroll av kongemakten p? midten av 1000-tallet, mens ladejarl?tten som hadde herred?mme i det nordlige Norge d?de ut p? samme tid.

I 995 grunnla kong Olav Tryggvason landets f?rste kristne kirke p? Moster i B?mlo, og begynte kristningen av landet. Etter slaget ved Stiklestad i 1030 vant kristendommen frem som statsreligion, noe som f?rte til at kongemakten heretter kunne st?tte sin makt p? en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med b?nd til den latinskspr?klige europeiske kulturen. Etter en hundre?rig periode med borgerkrig fra 1130-?rene, ble kongemakten igjen konsolidert under Sverre?tten. H?kon H?konsson (1204–63) skapte det riksomfattende enekonged?mme da borgerkrigene ble avsluttet i 1240. I hans 46 ?r p? tronen oppsto Norgesveldet hvor store oversj?iske landomr?der ble tvunget inn under kongemakten. Under kong Magnus Lagab?te ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok.

En samlet rett for Norge ble etablert med Magnus Lagab?tes landslov i 1274. Landsloven bygget p? de fire landskapslovene (fra Frostatinget, Eidsivatinget, Borgartinget og Gulatinget). Landsloven bygget s?rlig Gulatingsloven som trolig var muntlig opprinnelig. Landsloven br?t blant annet med tidligere ideer om blodhevn og tvekamp, og var gjeldende rett til Christian Vs Norske Lov av 1687.

Nedgang og dansketid

Svartedauden, som herjet fra 1348 til 1350, og senere epidemier, fikk katastrofale f?lger og f?rte til at omtrent halvparten av befolkningen d?de. Mange bygder ble liggende helt ?de og det tok ?rhundrer f?r folketallet var tilbake p? tidligere niv?. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80 % p?f?lgende ?rhundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i Sverige og Danmark. Landets samfunnsstyrende elite, den norske adelen, sank fra 600 til 200 familier og var relativt f?tallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med svartedauden mistet adelen store deler av sitt ?konomiske grunnlag, og adelens ?verste organ, Riksr?det ble etter press fra Oldenburgkongen endelig oppl?st i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og d?de helt ut i 1387. Norge gikk inn i Kalmarunionen med de andre nordiske land i 1397, og etter dens oppl?sning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. I 1537 f?rte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i K?benhavn istedenfor ? v?re ledet fra erkebiskopen i Nidaros.

Det ber?mte maleriet Eidsvold 1814 viser grunnlovsforsamlingen det ?ret. Bildet ble malt av Oscar Arnold Wergeland 70 ?r seinere og gitt som gave til Stortinget i 1885.

Den 434 ?r lange unionen med Danmark ble p? 1800-tallet ofte omtalt som ?400-?rsnatten?, fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden K?benhavn. Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av h?ye skatter som f?lge av langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter Kalmarkrigen ble det nordlige Nord-Norge endelig fastsl?tt som en del av det norske rike i 1613. To av krigene f?rte til tap av landomr?derne Jemtland og Herjedalen (1645) og B?huslen (1658). I 1660 begikk kongen statskupp, oppl?ste det danske riksr?det og innf?rte kongelig enevelde, en forfatning som vedvarte til 1814. Den n?v?rende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 i fredstiden midt p? 1700-tallet.

Demokratisk forfatning i 1814

Fredrik 6. av Danmark-Norge allierte seg med Napoleon og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I Kielfreden i 1814 ble Norge avst?tt til kongen av Sverige. I v?rm?nedene 1814 mens den svenske h?r var i felttog p? kontinentet, lyktes det Riksforsamlingen p? Eidsvoll ? gi landet en liberal grunnlov den 17. mai 1814, basert p? Folkesuverenitetsprinsippet. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en personalunion med Sverige. Norge hadde allerede eget universitet, og fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, h?r, fl?te, lovverk, valuta, sentralbank og lovgivende nasjonalforsamling. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun handels- og utenrikspolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement.

P? 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), og i motsetning til de fleste europeiske land var ikke adelen dominerende. I l?pet av 1800-tallet ble en opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert p? Stortinget, noe som ledet til etablering av det bondedominerte partiet Venstre og senere flere partier. I 1884 ble dagens statsskikk innf?rt, etter at en riksrettsdom fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle v?re en stortingsoppnevnt komité (parlamentarisme) istedenfor ? v?re iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven.

Konvensjonsg?rden, bygningen hvor Mossekonvensjonen ble undertegnet i 1814.

Foto: Johannes Bjerketvedt ?stby

Fra unionsoppl?sning til n?tid

?kende norsk misn?ye med unionen p? slutten av 1800-tallet f?rte i 1905 til oppl?sningen av den norsk-svenske personalunionen i 1905. Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilb?d den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning k?ret Stortinget ham til konge og han tok navnet Haakon VII.

Norge f?rte en vestvendt n?ytralitet under 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og ?konomien gjennomgikk en serie kriser, noe som f?rte til store deler av befolkningen b?de p? ytterste h?yre og venstre fl?y mistet troen p? parlamentarisk demokrati. Da 2. verdenskrig br?t ut, ?nsket politikerne ? holde landet n?ytralt ogs? i denne krigen, men landet ble overrumplet av det tyske angrepet p? Norge 9. april 1940.

Til tross for norsk motstand og st?tte fra britiske og franske styrker, ble store deler av landet raskt okkupert. Kong Haakon VII og regjeringen flyktet nordover og fortsatte motstanden, men etter harde kamper i Narvik omr?det og tysk framrykking kapitulerte de norske styrkene 10. juni 1940 og kapitulasjonsavtalen ble underskrevet mellom de tyske og norske overkommandoene.

Etter kapitulasjonen etablerte tyskerne et administrasjonsr?d, som i 1942 ble erstattet av Vidkun Quislings kollaborasjonsregjering. Samtidig ledet den norske eksilregjeringen og Kong Haakon motstandskampen fra London. Quislings regime fors?kte ? nazifisere Norge, men m?tte omfattende motstand. Den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 markerte slutten p? okkupasjonen, og den norske regjeringen overtok igjen styringen.

Det gradvis ?kende hatet mot det tyske styret sammen med b?ndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, f?rte til at alliansen ble videref?rt etter krigens slutt; NATO ble dannet i 1949 med Norge som medlem. Norge var ogs? et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945.

Etterkrigstidens politikk har v?rt dominert av Arbeiderpartiet. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i l?pet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk plan?konomi, til konsensuspreget blandings?konomi. Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) s?kt om landets tilslutning i Den europeiske union (EU) (el. dens forl?pere). De to sistnevnte s?knadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i r?dgivende folkeavstemninger henholdsvis i 1972 og i 1994. Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medf?lgende regelverk gjennom E?S-avtalen som tr?dte i kraft i 1994.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Norges politiske system

Stortingsbygningen i Oslo.

Foto: Alexander Ottesen

Kong Harald V av Norge.

Statsoverhode og regjering

Utdypende artikler: Liste over Norges monarker og Liste over Norges regjeringer

Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt r?d, men etter innf?ringen av parlamentarismen m? imidlertid Regjeringen i praksis ha st?tte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den ut?vende makt, og er ?verstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse ut?ves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell. Statsr?det, eller Regjeringen, best?r av en statsminister og minst syv statsr?der, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med f? unntak valgt den regjeringen statsministeren foresl?r. Norge har siden 2010 toppet Economist Intelligence Unit sin indeks over mest demokratiske land.

Parlament

Utdypende artikkel: Stortinget

Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 valgdistrikter for en fire?rsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med h?yest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har f?rre stemmer bak hver representant. Dette gj?res ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra b?de folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles p? de partiene som har f?tt forholdsvis f? representanter i forhold til stemmeandelen p? landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19.

Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel (justiskomiteen, finanskomiteen, n?ringskomiteen m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foreg?r. Stortingets 12. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tillegg kommer spesialkomiteene Stortingets utvidede utenrikskomité, Fullmaktskomiteen, Europautvalget og Valgkomiteen. Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter m? sitte i minst én komite.

Administrativ inndeling

Se ogs?: Norges kommuner, Norges fylker og Norske biland og omr?der med s?rstatus

Norges fylker fra 2024.

Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var f?r regionreformen i 2020 er valgkretser ved stortingsvalg. Politidistriktene og rettskretsene f?lger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i 15 fylker samt Svalbard og Jan Mayen. Fylkene er inndelt i totalt 357 kommuner. Begge disse administrasjonsniv?ene styres av folkevalgte organ, fylkesting og kommunestyrer. I hovedstaden Oslo fungerer bystyret b?de som fylkesting og kommunestyre. Statsforvalteren er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal p?se at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi r?d og veiledning ved behov. Oslo og Viken har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en ordf?rer. P? Svalbard finnes ett lokalstyre som tilsvarer kommunestyre p? fastlandet. Her er sysselmesteren statens ?verste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge p? andre m?ter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Nord-Norge, Tr?ndelag, Vestlandet, S?rlandet og ?stlandet. I tillegg regnes alt s?r for Nordland som S?r-Norge. Denne inndelingen baserer seg p? geografiske, historiske og spr?klige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Topografiske forhold skiller de tradisjonelle ?stlandet fra Vestlandet og Tr?ndelag, s?rlig de store h?yfjellsomr?der (blant annet Langfjella, Hardangervidda og Dovrefjell). H?yfjellsomr?dene utgj?r b?de vannskiller og v?rskiller.

Grensene mellom ?stlandet og S?rlandet, mellom S?rlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Tr?ndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. S?rlandet ble f?r 1902 regnet som en del av Vestlandet. S?rlandet ble innf?rt som betegnelse i 1902 og f?r det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser. For eksempel har dialekten i Romsdal preg av b?de vestlandsk og tr?ndersk, mens nordm?rsk er en tr?ndersk dialekt. Langs kysten og i ytre str?k er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordm?re og Tr?ndelag, og landskapet i indre deler av Nordm?re ligner mye p? Tr?ndelag.

En eldgammel grense mellom Vestlandet og Tr?ndelag gikk tvers gjennom M?re og Romsdal fylke; her l? fram til 1983 bisped?mmegrensen mellom Nidaros og Bj?rgvin. Sunnm?re og Romsdal h?rte til Bj?rgvin, mens Nordm?re h?rte til Nidaros. Denne grensa reflekteres i dialekt, byggeskikk og andre kulturelle forhold.

Frem til omkring 1800 ble landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Tr?ndelag og Nord-Norge) og s?nnenfjells. Idag regnes nordenfjells som alt nord for Dovrefjell (i praksis Tr?ndelag og Nord-Norge).

Norge har tre biland: Bouvet?ya, Peter I ?y og Dronning Maud Land.

Rettsvesen

Utdypende artikkel: Norges domstoler

De ordin?re rettsinstansene best?r forliksr?dene (behandler bare sivile tvistesaker), tingrettene, lagmannsrettene og H?yesterett. Det er ett forliksr?d i hver kommune, 65 tingretter og seks lagmannsretter (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og H?logaland). H?yesterett har 19 dommere og ledes av en h?yesterettsjustitiarius. I tillegg er det enkelte s?rdomstoler som Arbeidsretten. Den s?rskilte Riksretten behandler anklager om embetsforbrytelser beg?tt av medlemmer fra Stortinget, regjeringen eller H?yesterett, men denne har ikke v?rt i bruk siden 1927.

Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og H?yesterett er alle jurister og utnevnes av Kongen i statsr?d etter innstilling fra justisdepartementet og Innstillingsr?det for dommere, og de er embetsmenn som etter Grunnloven bare kan avskjediges ved dom.

Politi og p?talemakt

Utdypende artikkel: Politi- og lensmannsetaten

Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester. Sikkerhetstjenesten (PST) med ansvar blant for ? bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. S?regent for Norge er at laveste ledd i p?talemyndigheten er en del av politiet, mens den h?yere p?talemyndigheten (statsadvokatene og riksadvokaten) er en egen myndighet utenfor politiet.

Internasjonalt

Dubai har i ?revis har v?rt et trygt sted for kriminelle og etters?kte fra mange land.

I den forbindelse lykkes det Norge i 2025 ? inng? avtale om utlevering og politisamarbeid med De forente arabiske emirater.

Forsvar

Utdypende artikkel: Forsvaret

Norges milit?rvesen deles inn i Forsvarsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, H?ren, Sj?forsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Forsvarets spesialstyrker, Cyberforsvaret og Forsvarets fellesinstitusjoner. Forsvaret er en etat under Forsvarsdepartementet og ledes i det daglige av forsvarssjefen. Kongen er etter grunnlovens § 25 ?verstkommanderende.

Menn og kvinner over 19 ?r kan bli innkalt til f?rstegangstjeneste, som varer i tolv m?neder pluss repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste p? inntil sju m?neder totalt frem til de fyller 44 eller 55 ?r. I 2023 ble 24 000 innkalt til fysiske tester og deretter ble 9 800 plukket ut til f?rstegangstjeneste. 36 % var kvinner.

I dag er det omkring 170 000 reservister i Norge. 50 000 av dem er disponert i en milit?r reserveavdeling, hvorav 40.500 av dem er soldater i Heimevernet. Ytterligere 10 000 fordeler seg over hele forsvaret, flest i H?ren. De ?vrige 120 000 er stort sett folk som har v?rt i Forsvaret, typisk i forbindelse med verneplikten, men som i dag jobber i sivil sektor. Fra november 2024 frem til 2036 foreligger det planer om ? b?de ?ke antall ansatte med 4 600. I tillegg til at det ogs? foreligger planer om ? ?ke antallet som innkalles til f?rstegangstjeneste med 4 600.

Forsvarspolitiske allianser

Norge sluttet seg i 1949 til Atlanterhavspakten og landets forsvar ble da samordnet med NATO. Stortinget bestemte da at andre land ikke skulle ha baser p? norsk jord i fredstid. Atomv?pen skulle heller ikke lagres i Norge. I krigstid stilles de norske styrkene under NATOs kommando.

Norge inngikk en samarbeidsavtale med EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid, Det europeiske forsvarsbyr?et (European Defence Agency – EDA), i 2006 og utvidet dette samarbeidet i mai 2024.

Norge ble med i Joint Expeditionary Force (JEF) i 2015.

I 2025 inngikk Norge avtaler med Frankrike og Storbritannia om ? forsterke forsvarssamarbeidet.

Utenrikspolitikk

Det norske sj?forsvars Fridtjof Nansen-fregatt.

Norges relasjoner til utlandet, vist med hvilke land Norge har en ambassade i. Kilde: Regjeringen.no

  Land med norsk ambassade

  Land der Norge representeres av en ambassad?r med sideakkreditering (klikk p? bildet for mer informasjon)

Norge har ambassader i 81 land, og 60 land har sine ambassader i Norge, hvorav samtlige holder til i Oslo.

Norge deltok i opprettelsen av De forente nasjoner (FN), Den nordatlantiske allianse (NATO), Europar?det og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Gjennom Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?de (E?S) har Norge adgang til EUs indre marked og andre deler av EUs ordninger.

Norge bidro til fremforhandlingen av Oslo-avtalen, et fors?k p? ? l?se Israel-Palestina-konflikten.

Norges forhold til EU

EFTA ble opprettet som et motstykke til EEC (EUs forl?per) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Form?let med EFTA var blant annet ? styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsomr?de i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedakt?ren bak EFTA.

Norge fulgte etter da nordiske naboland i 1962, 1967 og 1992 s?kte medlemskap i Den europeiske union (EU) eller dens forgjengere. Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer, mens Norge ikke sluttet seg til ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble avvist i r?dgivende folkeavstemninger b?de i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?de (E?S), et avtaleverk som gir adgang til mesteparten av EUs indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for ? v?re relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring 7 000 rettsakter. Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens felles utenriks-, sikkerhets-, asyl-, utdannings- og politisamarbeid, Schengen-avtalen, samt 19 ytterligere programmer.

Medlemskap

Norge har s?kt tre ganger om medlemskap i den europeiske unionen (eller dens forl?pere) og sp?rsm?let om medlemskap har v?rt et av de viktigste etter andre verdenskrig.

Den f?rste s?knaden i 1962 ble stanset av Frankrikes president Charles de Gaulle da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som ogs? forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det p? nytt levert en s?knad i 1970, denne ble stoppet av en folkeavstemning i 1972 da 53,5 % av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var p? 79,2 %.

Det ble en ny folkeavstemning i 1994 etter at Norges tredje s?knad hadde blitt levert to ?r tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda h?yere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var p? 89 %. Bare 126 806 stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2 % flertall for ? avvise medlemskap. EU-sp?rsm?let var ikke h?yt p? dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og s?knader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde p? bakgrunn slutt p? den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap.

I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk sp?rsm?l. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle h?yre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet Sp, KrF, SV, Venstre og RV; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for E?S-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt i slutten av 1980-?rene, Carl I. Hagen gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte f?r folkeavstemningen i 1994 med ? g? inn for EU-medlemskap. Gro Harlem Brundtland, leder av Arbeiderpartiet, ventet lenge med ? gi til kjenne sitt syn og sin anbefaling. P? Hordaland Arbeiderpartis m?te v?ren 1992 sa hun f?rste gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap, og begrunnet standpunktet. Landsm?tet i Ap vedtok ? s?ke medlemskap med 182 mot 106 stemmer.

E?S og Schengen-avtalen

Da Norge sa nei til EU i 1972 fremforhandlet Norge isteden en frihandelsavtale med EF.

Mens E?S-avtalen bygger p? EFTA, inngikk Norge frihandelsavtalen med EF fra 1973 alene og uten EFTA som mellomledd.

Som medlem av EFTA har Norge et tett samarbeid med EU gjennom E?S-avtalen. Den ble signert i Porto i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs indre marked. Norge var i 2019 EUs ?ttende st?rste handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder euro mer enn det landet importerte.

E?S-avtalen omfatter ogs? samarbeid innenfor forskning, utdannelse, milj?vern, sosiale sp?rsm?l og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i E?S bidrar Norge ?konomisk til EU og EUs medlemsland. Overf?ringene bel?p seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir ogs? f?rt tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, s? nettokostnadene var p? ca. 3,4 milliarder kroner. E?S-midlene g?r blant annet til prosjekter innen milj? og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid.

Schengen-avtalen tr?dte 25. mars 2001 i kraft for Norge, noe som f?rte til at norske statsborgere kunne reise uten pass innenfor det som er kjent som Schengen-omr?det. Avtalen er gjensidig, s? statsborgere fra Schengen-omr?det kan ogs? komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed ogs? omr?det, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker.

Som en del av samarbeidet med EU har Norge en egen delegasjon til EU. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassad?r. Dette er Norges st?rste utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en egen delegasjon til Norge med kontorer i Oslo.

EUs byr?er og programmer

Norge deltok per 2017 i 31 av EUs byr?er, enten gjennom EFTA eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byr?ene m?te-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ?nske om ? delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet Erasmus+, Galileo og Egnos-programmene, Horisont 2020 og Det europeiske forskningsomr?det.

Norden og baltikum

Norge er med i N5 som best?r av de fem nordiske landene Island, Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Norge er ogs? med i NB8, som er de samme fem landene som i N5, men har i tillegg med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

N?ringsliv og ?konomi

Se ogs?: N?ringslivet i Norge og Energi i Norge

Fiskerier har alltid v?rt en viktig n?ring i Norge, her fra Bod? p? slutten av 1800-tallet.

Foto: Thorstein Br?ndmo

Vannkraft har lenge blitt utnyttet, f?rst direkte i vannm?ller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet.

Foto: Svein Harkestad

Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-?rene.

I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Fl?msbanen) f?tt et stadig st?rre fokus.

Foto: Felix Andrews

Norge er et h?yt utviklet industriland med en levestandard blant de h?yeste i verden. Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige ogs? i global m?lestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd p? de fleste mineraler og metaller. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble f?rst hentet fra Storbritannia og senere p? 1800 s?rlig fra Tyskland. Ved ?rhundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. F?rst ved inngangen til f?rste verdenskrig i 1914 var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og ?stfold senere lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og ?rdal. Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsniv? antas ? v?re viktig grunn vellykket industrialisering og rask ?konomisk vekst i Skandinavia p? 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten p? h?yde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar.

Vannkraften er blant Norges viktigste naturressurser innf?ring av elektrisitet rundt ?r 1900 var i stor grad basert p? vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende st?rste produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge v?rt i s?rstilling ved at nesten all elektrisk str?m blir produsert ved vannkraft. Etter vesentlig utbygging av vindkraft sto vannkraften i 2021 for knapt 90 % av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75 % kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellomr?dene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.

Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, ogs? ble trukket med i den industrialiseringen som p?gikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til ?konomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og n?rhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var ?kningen i BNP p? 1,8 % ?rlig, i mellomkrigstiden 3,2 % og i etterkrigstiden 4,4 %. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den ?konomiske virksomheten har stort sett v?rt bygd p? privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen n?ring. Statlig regulering og statlig n?ringsvirksomhet i n?kkelindustrier har gitt Norge preg av blandings?konomi. Staten har blant annet v?rt eier av milit?re bedrifter p? Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i ?rdal, Sunndal og Mo i Rana. Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en ?konomi p? niv? med gjennomsnittet i Vest-Europa og var blant de 15–16 landene p? verdensbasis som p? det tidspunktet hadde opplevd moderne ?konomisk vekst. Samtidig hadde Norge rundt ?rhundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til Amerika kun overg?tt av Irland. Til tross for fem ?rs okkupasjon under annen verdenskrig opplevde landet i l?pet av hundre?ret en rask velstands?kning, og var ved inngangen til det 21. ?rhundret et av de rikeste landene i verden m?lt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstands?kningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (fiskeri, vannkraft, olje, industri).^{[trenger referanse]} Norge har i dag en akutt mangel p? arbeidskraft og har siden 1970-?rene hatt en betydelig arbeidsinnvandring.

Den norske ?konomien bygger p? et rikt kapitalistisk velferdssamfunn. De fleste sektorer er overlatt til private markedsakt?rer, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for ? sikre konkurranse og milj?hensyn. Myndighetene kontrollerer noen omr?der som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier ogs? store aksjeposter i st?rre norske b?rsnoterte selskapene som Equinor, Norsk Hydro, Telenor og DNB. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien p? Oslo B?rs. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.^{[trenger referanse]} Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10 % av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat n?ringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmilj?loven) andre er spesielle for den enkelte n?ring. P? 1800-tallet var prim?rn?ringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende n?ringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.

Tidlig n?ringsliv og industrialisering

I middelalderen var t?rrfisk Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten s?rlig av handelsbyen Bergen der hanseatene styrte handelen. I middelalderen var jordbruk basert p? selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsn?ring helt dominerende i Norge. med P? 1500- og 1600-tallet ble trelasteksport, sagbruk og bergverksvirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksport?konomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innf?ringen av oppgangssag, kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.

Norge var en viktig europeisk sj?fartsnasjon fra 1600-tallet og ble i l?pet av 1800-tallet verdens tredje st?rste sj?fartsnasjon med en handelsfl?te bare forbig?tt av USA og Storbritannia.

Olje og mineraler

Se ogs?: Norges berggrunn og Petroleumsvirksomhet i Norge

Landet er rikt p? naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fiskerier. Andre naturressurser Norge har er jordbruk, skogbruk, kull og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale r?varepriser, s?rlig oljeprisen. I 2016 var eksportverdien av r?olje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47 % av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2 % av verdens oljeettersp?rsel. Staten f?r store deler av oljeinntektene gjennom h?ye skattesatser for oljeselskaper. Oljeutvinningen begynte rundt 1970, n?dde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden g?tt nedover i volum.

Bergfriheten innf?rt i 1539 ga alle rett til ? unders?ke drivverdige mineraler ved muting. Norges f?rste store gruve var Kongsberg S?lvverk fra 1623 og denne produserte 1330 tonn s?lv i l?pet av over 300 ?r. Kobberfunnet i Kvikne i 1632 var det f?rste av flere i Tr?ndelag. Kobberverket i K?fjord hadde opp til 1 000 mann i arbeidet p? 1800-tallet. Blaafarvev?rket p? Modum sto p? det meste for 80 % av verdens bl?farge. P? 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av ?konomien s?rlig i Syd-Varanger. P? Svalbard er det kullforekomster. Knaben hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgj?r bergverk en beskjeden del av Norges samlede ?konomi. Skaland gruve p? Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig grafitt av h?y kvalitet.

Fisk

Norge er et av verdens st?rste fiskeriland m?lt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havg?ende norske fiskefl?ten h?ster ogs? langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sj??rret og sj?r?ye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsj?ene som Mj?sa og J?lstravatnet. Fiskeretten i ferskvann h?rer som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er st?rst i de s?r?stlige delene av landet. Laks, sj??rret og sj?r?ye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i Alta, Namsen og Gaula.

Rundt 1860 var det rundt 90 000 fiskere i Norge, etter et fall p? slutten av ?rhundret ?kte sysselsetting i fiskeriene til 100 000 rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til 35 000 i 1970 og er n? (2016) omkring 11 000.

Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste n?ringer. I 2018 var fisk den st?rste eksportvaren (m?lt i verdi) etter olje og gass. Norge eksporterte sj?mat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72 % fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28 % kom fra fiskeriene. Norge eksporterte sj?mat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sj?mat har ligget p? cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr ?r, i ?rene 2010–2020.

Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge st?r utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og i 1994, men er medlem av EFTA, en del av Schengenavtalen, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre markedet i EU gjennom E?S-avtalen.

Fiske har trolig siden landet ble bosatt v?rt et viktig n?ringsgrunnlag. Arkeologiske unders?kelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsj?er og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig t?rket. T?rrfisk var et viktig eksportprodukt fra omkring ?r 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og klippfisk ble eksportert fra rundt 1740. Hvalfangst av betydning ble innledet av Svend Foyn i 1868. Hvalfangst var en stor n?ring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til S?rishavet. Senere ble det bare drevet sm?hvalfangst i Nord-Atlanteren.

Norsk ?konomi

Norges BNP var i 2017 p? 3 299 milliarder kroner, opp 2 % fra 2016. Dette gir en BNP pr innbygger p? 626 200 kroner, som er ca. 50 % h?yere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt ?kning i BNP siden 1959.

Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges st?rste eksportmarkeder var Storbritannia, Tyskland og Nederland, mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue p? 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld p? 7 040 milliarder kroner, noe som gj?r Norge til en netto fordringshaver.

Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil st? n?r olje- og gassreservene er t?mt. Statens store overskudd p? sine budsjetter plasseres derfor i Statens pensjonsfond – Utland, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av forvaltningskapitalen i fondet passerte i 2017 8 000 milliarder kroner, og er det st?rste nasjonale investeringsfondet i verden. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den ?konomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje ?ret p? rad med en vekst over 4 prosent, men etter Finanskrisen fra 2007 opplevde ogs? Norge flere ?r med negativ ?konomisk vekst. Norge har ogs? en viktig industri basert p? produksjon av elektrisk og vitenskapelig utstyr, maskiner, metaller, fisk, petroleumskjemi, skipsindustri og kjemikalier.

?konomiske n?kkeltall	2006	% av BNP	2009	% av BNP	2012	% av BNP	2015	% av BNP	Kilder
BNP, mrd US$	345,4		386,4		509,7		386,6		Verdensbanken
BNP, mrd kr	2 215,3		2 429,7		2 965,2		3 118,1		SSB
BNP/innb US$	74 114,7		80 017,8		101 563,7		74 505,2		Verdensbanken
BNP realvekst		2,4		?1,6		2,7		1,6	IMF
Konsumpriser, endring	2,3		2,2		0,7		2,2		IMF
Renter, 3 mnd	3,1		2,5		2,2		1,3		IMF
Investering, mrd US$	72,3	20,9	89,3	23,1	113,4	22,2	90,5	23,4	Verdensbanken
Investering, mrd kr	535,5	24,2	602,1	24,8	786,6	26,5	741,4	23,4	SSB, IMF
Arbeidsl?shet	3,4		3,2		3,2		4,4		IMF
Eksport, mrd US$	154,3	44,7	151,5	39,2	207,0	40,6	144,5	37,4	Verdensbanken
Eksport, mrd kr	989,5	44,7	952,8	39,2	1 204,4	40,6	1 165,5	37,4	SSB
- Sverige	50,3		43,1		78,9		79,1		SSB
- Danmark	27,5		29,9		51,3		51,2		SSB
- Finland	12,2		8,9		13,6				SSB
- Tyskland	96,4		99,0		130,6		182,5		SSB
- Storbritannia	209,5		175,9		277,8		214,4		SSB
- Nederland	80,4		86,2		127,3		113,6		SSB
- Frankrike	64,6		61,4		63,7		66,8		SSB
- USA	44,8		36,1		66,2		60,6		SSB
- Kina	10,9		15,2		19,1		32,7		SSB
Import, mrd US$	95,8	27,7	107,9	27,9	141,1	27,7	123,6	32,0	Verdensbanken
Import, mrd kr	614,2	27,7	678,3	27,9	821,0	27,7	996,3	32,0	SSB
- Sverige	61,7		59,3		107,0		113,9		SSB
- Danmark	28,4		29,0		51,1		60,6		SSB
- Finland	13,2		12,5		16,5				SSB
- Tyskland	55,3		55,0		77,0		90,2		SSB
- Storbritannia	26,2		25,7		65,7		88,0		SSB
- USA	21,9		26,4		50,4		75,3		SSB
- Kina	23,1		33,4		51,8		73,5		SSB
Handelsbalanse, mrd US$	58,5	16,9	43,7	11,3	65,9	12,9	21,0	5,4	Verdensbanken
Handelsbalanse, mrd kr	374,0	16,9	274,5	11,3	383,3	12,9	169,1	5,4	SSB, IMF
Betalingsbalanse		23,5		11,7		16,1		10,3	IMF
Budsjettbalanse, totalt		18,2		10,6		13,5		6,5	IMF
Budsjettbalanse, ekskl olje		?2,9		?5,3		?4,9		?6,5	IMF
Oljefondet		112,8		140,8		166,6		284,8	IMF

Samfunn og levek?r

Husholdninger og arbeid

38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 ?r tidligere. Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en ?kning fra 11 prosent i 1990. og blant par under 30 er det mer vanlig ? v?re samboer enn ? v?re gift. Av nye giftem?l i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca. 4 600 homofile ekteskap eller partnerskap.

I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig ?rsl?nn var 520 000 i 2015, og kvinners m?nedsl?nn er ca. 86 prosent av menns m?nedsl?nn, omregnet til heltidsstilling. Her har det v?rt en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns l?nn.

Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 ?r g?r videreg?ende utdanning, en ?kning fra 65 prosent i 1980.

Sivilsamfunn

I 2016 var i underkant av 1 814 000 personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De st?rste organisasjonene er LO, YS, Unio og Akademikerne, som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er st?rst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49 % i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5 %. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca. 80 %, mens den i privat sektor er ca. 38 %. Generelt er kvinner i st?rre grad organisert enn menn, eldre i st?rre grad enn unge, og personer med lang utdanning i st?rre grad enn personer med kort utdanning.

Levek?rsunders?kelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart st?rste gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den st?rste gruppen. Syv prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti.

Helse

Norges helsevesen kan deles inn i prim?rhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire regionalt helseforetak. Norge innf?rte fastlegeordningen i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca. 325 000 mennesker i 2016, hvorav ca. 85 % var kvinner. Cirka 70 % av innbyggerne konsulterer sin fastlege ?rlig.

En gutt f?dt i Norge i 2015 kunne forvente ? bli 80,4 ?r, ei jente 84,2. Dette er en markant ?kning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 ?r. Spedbarnsd?deligheten er ca. 3 av 1 000, dvs ca. 200 d?dsfall i ?ret pr 2015.

Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av d?dsfallene i den norske befolkningen i begynnelsen av 2000-?rene, etter en nedgang fra 1970-?rene. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6 % av d?dsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. D?dsfall p? grunn av kreft har i stedet ?kt og sto for n?rmere 30 prosent de f?rste ?rene i 2000-?rene. I 2014 l? denne andelen p? 27,4 %. Grunnet nedgang i antall d?dsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen d?dsfall som skyldes demenssykdommer ?kt fra 2,2 % i 2000 til 7,6 % i 2014.

Av voldsomme d?dsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike d?dsfall har sunket de siste ?rene.

Antall dagligr?ykere i Norge, b?de for menn og kvinner, var 9 % i 2020. Antallet som bruker snus daglig l? p? 14 % i 2020. Omsetningen av alkohol har ligget p? 25–26 millioner liter de siste ?rene, der tendensen er noe nedgang i sprit, ?kning i vin og rusbrus, og stabilt volum av ?l.

Helt siden begynnelsen av statistikken over forventet levealder for nyf?dte i Norge har pilen g?tt oppover, helt fram til 2021 da forventet levealder for kvinner falt fra 84,9 ?r i 2020 til 84,7 ?r i 2021. ?ret etter falt ogs? den forventet levealder for menn fra 81,6 ?r i 2021 til 80,9 ?r i 2022, samme ?r falt den ogs? for kvinner til 84,4 ?r.

Kriminalitet

I 2018 ble det anmeldt 318 000 lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang p? 24 % (35 % korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29 % tyveri, 10 % vold og mishandling, 14 % var relatert til rusmidler og 14 % var trafikkovertredelser. I Norge er det rundt 0,4 drap per 100 000 innbyggere ?rlig. Antall drap relativt til befolkningsst?rrelsen har v?rt stort sett stabil fra 1850 til ?r 2000. Antallet drap var lavt i 1950- og 1960-?rene. Etter ?r 2000 har antallet drap g?tt nedover. Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per 100 000 innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).

Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per 100 000 innbygger.

I levek?rsunders?kelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 ?r ? ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste ?ret, og dr?yt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5 %. I 1989 rapporterte rundt 1  % at det hadde opplevd innbrudd, noe som var p? niv? med Finland, mens tallet for USA var 8 % og under 5 % i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16 % av de spurte at de hadde v?rt utsatt for noe kriminelt, mot 29 % i USA og 19 % i England.

Politiet i Norge tok i 2000-?rene rundt 80 000 enkeltpersoner hvert ?r p? bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier ? f? et forelegg (bot) og n?rmere 30 prosent ender med ? bli tiltalt for en domstol. Den vanligste ?rsaken til b?de b?telegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.^{[trenger referanse]}

Knapt 4 000 personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017 og det var n?r 9 000 p?begynte soninger i l?pet av ?ret. Av disse var 3 600 relatert til rusmidler, 2 000 gjaldt vold og mishandling, knapt 2 000 var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10 % av soningene er straffer p? over 1 ?r. Halvparten av soningene var dommer p? mindre enn 6 m?neder. Av de i gjennomsnitt rundt 3 400 personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde n?rmere 30 prosent et narkotikalovbrudd som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest st?rste gruppene, begge p? over 20 prosent.

Bostedsl?shet

I 2016 var bostedsl?sheten i Norge 1,6 per 1 000 innbyggere, en nedgang p? 36 % fra 2012. I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per 1 000 innbyggere, som var en nedgang p? 15 % fra 2016. Antallet bostedsl?se i 2020 var 3 325, og bostedsl?sheten var st?rst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsl?se per 1 000 innbyggere.

Annet

I levek?rsunders?kelsen Social Progress Index utf?rt av Deloitte og Social Progress Imperative ble Norge rangert f?rst blant 149 land i 2019.

Kultur

Henrik Ibsen.

Maleri av ekkoet.

Theodor Kittelsen, Ekko (1888)

Musikk

Norges folkemusikktradisjon ble p? 1800-tallet l?ftet frem av de nasjonale musikkpionerene Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister Edvard Grieg og Johan Svendsen var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. N?r det gjelder popul?rmusikk, har Norge mange artister som driver med pop, rock eller elektronisk musikk. Blant dem som har gjort mest suksess internasjonalt er A-ha og R?yksopp, og i nyere tid Kygo og Alan Walker.^{[trenger referanse]} I tillegg har landet kjente jazzartister som Bugge Wesseltoft og Jan Garbarek. Norge har ogs? bidratt i utviklingen og veksten til Black Metal, med Mayhem, Burzum, Dimmu Borgir og Enslaved som kjente band.

Litteratur og skriftkultur

Utdypende artikkel: Norsk litteratur

Norsk litteratur g?r tilbake til norr?ne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason p? Island p? 1200-tallet. Kongespeilet og Historia Norvegi? er betydelige middelalderverk.

I dansketiden var salmedikter og poet Petter Dass og dramatikeren Ludvig Holberg fremst?ende forfattere.

P? 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske Henrik Wergeland og den mer europeiske Johan Sebastian Welhaven var to fremtredende poeter. Henrik Ibsen regnes som en av verdens fremste dramatikere og representant for realisme innen teater. Bj?rnstjerne Bj?rnson, Alexander Kielland og Jonas Lie ble sammen med Ibsen regnet som de fire store p? slutten av 1800-tallet. Arne Garborg og Amalie Skram var andre viktige forfattere p? denne tiden.

Peter Chr. Asbj?rnsen og J?rgen Moes samlet og utga norske folkeeventyr i 1840-?rene. Eventyrene gjenspeilte den muntlige fortellertradisjonen som fantes p? bygdene. Folkeeventyrenes folkelige spr?kdrakt og bruk av norsk dagligtale fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspr?ket og den norske litteraturen.

P? f?rste halvdel av 1900-tallet var Sigrid Undset og Knut Hamsun viktige og begge var konservative og tilbakeskuende politisk. Begge disse vant nobelprisen i litteratur.

I etterkrigstiden har det v?rt et vidt spenn av forskjellig litteratur fra Jens Bj?rneboe og Agnar Mykles kulturradikalisme til Dag Solstads venstreradikale modernisme til Erlend Loes naivisme. Jan Kj?rstad, Lars Saabye Christensen og Erik Fosnes Hansen er kjente n?levende skj?nnlitter?re forfattere. Jon Fosse er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen og Fosse ble tildelt nobelprisen i 2023.

Billedkunst

Norges folkekunsttradisjon omfatter blant annet brukskunst som rosemaling og treskj?ring. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens r?dende romantiske kunstideal oppn?dde en rekke norske kunstnere internasjonal ber?mmelse, som for eksempel Adolph Tidemand, Hans Gude og J.C. Dahl. Denne norske gullalderkunsten gjenspeiler i sine motiver norsk landskap, historie og folkekultur. Edvard Munch, som arbeidet i en stil kalt ekspresjonisme, er i dag den norske kunstner som er best kjent internasjonalt. I moderne tid er Odd Nerdrum, H?kon Gullv?g, Inger Sitter og ?rnulf Opdahl blant de mest kjente norske malerne.

Gustav Vigeland er Norges mest kjente skulpt?r og er mannen bak Vigelandsanlegget i Frognerparken. Fra etterkrigstiden er Arnold Haukeland og Nils Aas sentrale navn.

Idrett

Utdypende artikkel: Norsk sport

Skil?per Marit Bj?rgen er tidenes mestvinnende vinterolympier, med 15 medaljer.

Magnus Carlsen har gjort sjakk popul?rt i Norge.

Som i mange andre europeiske land er fotball en av de mest popul?re sporten. I tillegg er ski- og vintersport sv?rt popul?rt, og norske idrettsut?vere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i blant annet langrenn, sk?yter, skihopping, skiskyting og alpine grener.

Nettstedet Greatest Sporting Nation rangerer ?rlig verdens land ut ifra sportslige resultater. Norge kom der p? f?rsteplass i 2010 og 2011, og 2017–2020. Norges idrettsforbund og Norges olympiske komité etablerte Olympiatoppen i 1988 for ? fremme resultater i toppidretten.

Sjakk har f?tt oppmerksomhet i Norge s?rlig med Magnus Carlsen som er femdobbelt verdensmester.

Oppf?ring p? UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppf?ringer p? UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Bryggen i Bergen (1979)
• Urnes stavkirke (1979)
• R?ros (1980, utvidet i 2010)
• Helleristningene i Alta (1985)
• Vega?yan (2004, utvidet i 2017)
• Struves meridianbue (fire strukturer i Norge alene) (2005)
• Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og N?r?yfjorden (2005)
• Rjukan – Notodden industriarv (2015)

Verdensarven i Norge best?r av ?tte steder som er oppf?rt p? UNESCOs verdensarvliste. Geirangerfjorden og N?r?yfjorden er oppf?rt sammen som vestnorsk fjordlandskap.

• 
  Bryggen i Bergen (1979)
• 
  Urnes stavkirke (1979)
• 
  R?ros bergstad og Circumferensen (1980)
• 
  Helleristningene i Alta (1985)
• 
  Vega?yene i Nordland (2004)
• 
  Struves meridianbue (2005)
• 
  Geirangerfjorden (2005)
• 
  N?r?yfjorden (2005)
• 
  Rjukan–Notodden industriarv (2015)

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppf?ringer p? UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). ?rstallet angir n?r det ble listef?rt hos UNESCO.

• 2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt Oselver
• 2019 – Stev, dans og folkemusikk fra Setesdal.
• 2020 – H?ndverksteknikker for katedralverksteder, eller Bauhütten, i Europa (Sammen med Tyskland, ?sterrike, Frankrike og Sveits)
• 2021 – Nordiske klinkb?ttradisjoner (Sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige)

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

• Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
• Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. 
• Norge: styresett, naturforhold, befolkning, n?ringsliv, kulturliv, historie m.m. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1980. ISBN 8257301558. 
• Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til v?re dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143. 
• Holt, Lars Jakob (1974). Noregs historie med hovudlinjer i historia til dei andre norderlanda. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059244. 
• ?Minifakta om Norge 2015?. ssb.no (p? norsk). SSB. 29. april 2015. Bes?kt 21. september 2023. 

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Norway – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Norge – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) (en) Norge hos Wikivoyage
• (no) Norge.no – S?kemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.
• (no) VisitNorway.no – Offisiell reiseportal for Norge
• (no) Informasjon fra regjeringen og departementene
• (no) Stortinget
• (no) Minifakta Norge og Dette er Norge: Hva tallene forteller, gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyr? og Utenriksdepartementet
• (no) Milj?status i Norge
• (no) Noregs grenser – det historiske m?lebord, om Norges grenser gjennom tidene, artikkel hos Norgeshistorie.no

• (no) Statistikk og andre data om Norge i FN-sambandets nettsted