Mysteel：一季度我国动力煤市场分析及二季度价
Mesolitikum eller mesolittisk tid (gresk: μεσο?, mesos, ?midtre, mellom? + λιθο?, lithos, ?stein?)[1] er en arkeologisk betegnelse for epoken mellom paleolittisk og neolittisk tid. I dette tidsrommet lever menneskene som nomadiske jegere og samlere, men etter hvert, mot slutten av perioden, peker mange trekk ved leveviset mot trekk man ogs? kjenner fra neolittisk tid (bondesteinalderen), slik som nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til sedent?r bosetning og lignende. I Norden faller alle jeger-sankerkulturene innenfor mesolittisk tid, ogs? de norske komsa-, fosna- og n?stvetkulturene. Den aller f?rste bosetningsperioden, for mer enn 10 000 ?r siden, benevnes n? gjerne for pionerbosetningen.
Terminologi
[rediger | rediger kilde]| Artikkelen inng?r i serien om |
|---|
 |
| Epoker i Midt?sten (og i Norge) |
|
ca. 2 millioner–10 000 f.Kr. ca. 10 000–8 000 f.Kr. ca. 8 000–4 000 f.Kr. |
Mesolittisk har ulik tidsstrekning for ulike deler av Eurasia. Betegnelsen ble opprinnelig gitt til tiden etter pleistocen og f?r bondesteinalderen i nordvestlige Europa for tiden mellom 10 000 til 5 000 f.Kr., men arkeologisk materiell kultur fra Levanten og Midt?sten for tiden mellom 20 000 til 9 500 f.Kr. betegnes ogs? som mesolittisk. Betegnelsen epipaleolitisk tid benyttes ofte for omr?der utenfor Nord-Europa, men ble ogs? tidligere benyttet som synonymt av franske arkeologer fram til 1960-tallet.
Da Hodder Westropp introduserte begrepet mesolittisk i 1866 som en teknologi mellom paleolittisk og neolittisk f?rte betegnelse umiddelbart til faglig strid. En britisk retning ledet av John Evans benektet at det var behov for en mellomliggende periode. Tidsaldrene blandet seg sammen som fargene i regnbuen, hevdet han. En europeisk retning ledet av Louis Laurent Gabriel de Mortillet forsikret at det var et mellomrom mellom tidligere og senere. Edouard Piette hevdet ? ha fylt et mellomrom med sin oppdagelse av azilienkulturen, datert til epoken Aller?d-interstadialen. Den svenske arkeologen Knut Stjerna kom med et alternativ med epipaleolitisk tid, en fortsettelse av paleolittisk teknologi. Ved Vere Gordon Childes verk The Dawn of Europe (1947), som bedyret mesolittisk tid, hadde tilstrekkelig med data blitt samlet inn for ? avgj?re at mesolittisk faktisk var n?dvendig som epoke og var ogs? en overgang og en mellomliggende epoke mellom paleolittisk og neolittisk tid.[2]
I moderne arkeologisk forskning hvor fokuset p? klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset p? kulturelle ?typer? og ?perioder?, g?r et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden pleistocen og varmeperioden holocen, hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og yngre dryas er den ytre klimatiske. Begreper som mesolitikum om overgangsperioden mellom steinalderen (paleolitikum) og jordbrukssteinalderen (neolitikum), samt annen ?fininndeling? av tidsepokene (PPNA, PPNB), er omstridt i moderne arkeologi, og fokuset p? kulturelle ?perioder? er i ?kende grad i ferd med ? utg? fra faglitteraturen.
Vesenstrekk
[rediger | rediger kilde]To beslektede fenomener karakteriserte omtrentlig de siste 30 000 ?rene av pleistocen og den gamle steinalderen (paleolittisk tid) i Europa. Det f?rste var ankomsten av mennesker, homo sapiens, for rundt 40 000 ?r siden. Det andre var den kreative framgangen i teknologi, utstyr og redskaper, r?materialer, kunst og dekorasjon som kom i denne perioden. Mot slutten av pleistocen og den gamle steinalderen for rundt 10 000 ?r siden fortsatte jegere og samlere ha framgang i et varmere klima i ettertiden av istiden, men deres tid ebbet ut. Jordbruket hadde oppst?tt i Midt?sten og spredte seg langsomt mot Europa, n?dde s?r?st rundt 7 000 f.Kr. og deretter nord?st rundt 4 000 f.Kr.[3]
Begynnelsen og avslutningen p? mesolittisk tid varierer mellom de ulike geografiske regioner. Childes syn var at begrepet generelt dekket perioden mellom slutten p? pleistocen og begynnelsen p? neolittisk tid. Paleolittisk tid var preget av jegere og samlere mens i neolittisk hadde domestisering av planter og dyr skjedd. En del mesolittiske folk fortsatte som jegere og samlere, mens andre praktiserte de innledende stadiene av domestisering. Sauer var blant de f?rste dyrene som menneskene domestiserte, f?rst i Mesopotamia for mellom ni og elleve tusen ?r siden.[4][5] Redskapstyper er avgj?rende for ? fastsette tidsepoken: mesolittiske folk framstilte sammensatte redskaper (steinspisser p? spyd og piler) fra avkappede stein i livsformen V (mikrolitt. Paleolittiske folk hadde anvendt livsformene I-IV og neolittiske folk hadde i stor grad forlatt avkappede mikrolitter til fordel for polerte steinredskaper.
Levanten
[rediger | rediger kilde]Mesolittisk 1
[rediger | rediger kilde]Den f?rste perioden, kjent som mesolittisk 1 (kebarankulturen; ca. 20 000 til 12 150 f.Kr.) fulgte aurignackulturen (?vre paleolittiske tid) gjennom hele Levanten. Ved slutten av aurignackulturen skjedde det gradvis endringer i steinindustrien. Sm? steinredskaper kalt for mikrolitter kunne bli funnet for f?rste gang. Mikrolittene i denne kulturperioden adskilte seg stort fra gjenstandene som ble framstilt i aurignackulturen. Denne f?rste perioden, mesolittisk 1, kalles ogs? for epipaleolitisk tid.
Fra 20 000 til 18 000 f.Kr. hadde klimaet og milj?et endret seg, og en overgangsperiode begynte. Levanten ble mer gold og skogsvegetasjonen trakk seg tilbake for ? bli erstattet av stepper. Den kalde og t?rre perioden endte med begynnelsen av mesolittisk 1. Jegere og samlere i aurignackulturen m?tte endre sitt levevis og deres bosetningsm?nstre for ? tilpasse seg endrete forhold. Nye typer av bosetninger og ny steinindustri utviklet seg.
Folkene i sm? arkeologiske steder i Levanten etterlot ikke mer enn deres bearbeidede steinredskaper. Steinindustrien besto av sm? steinredskaper, ofte kun 10 mm brede, som fungerte som kniver, skraper, sigder og lignende. Noen f? redskaper av bein ble ogs? avdekket, men generelt er det avdekket langt f?rre mesolittiske steder i Asia enn neolittiske.
Mesolittisk 2
[rediger | rediger kilde]Den andre perioden, mesolittisk 2, er ogs? kalt for natufisk kultur. Endringen fra foreg?ende periode kan bli datert mer n?yaktig. Den seneste dato fra et sted fra mesolittisk 1 i Levanten er fra 12 150 f.Kr. Den eldste dato fra et natufisk sted synes per 2010-2016 ? v?re rundt 11 140 f.Kr. i det omr?det som i dag er Israel, Palestina, Syria og Libanon.[6][7] Den perioden er karakterisert av de f?rste, begynnende fors?kene p? landbruk som senere oppsto for fullt i den neolittiske perioden (bondesteinalderen).[8] Karbondatering har plassert natufisk kultur i tiden mellom 12 500 og 9 500 f.Kr., rett f?r slutten p? pleistocen.[9] Det eldste kjente slaget skjedde i mesolittisk tid p? et sted i oldtidens Egypt som er arkeologisk kjent ?Gravlund 117? (Jebel Sahaba) i dagens Sudan.[10]
Natufisk kultur er vanligvis delt inn to underperioder: Tidlig natufisk (12 500–10 800 f.Kr.; Christopher Delage gir ca. 13 700 til 11 500 f.Kr.)[11] og sen natufisk (10 800–9500 f.Kr.). Sen natufisk skjedde sannsynlig i tandem med yngre dryas.
Europa
[rediger | rediger kilde]
Mesolittisk tid begynte med varmeperioden i holocen for rundt 11 660 ?r f?r v?r tid og endte med begynnelsen p? landbruket, en tid som varierer for hver geografiske region. Regioner som hadde st?rste milj?messige virkninger, som den siste istid, hadde et langt mer utpreget mesolittisk tid og som varte i tusenvis av ?r.[12] I nordlige Europa var samfunnene i stand til ? leve godt p? rik tilgang p? mat fra myromr?der som skapt av varmere klima. Slike forhold frambrakte s?regen menneskelig aktivitet som er bevart i den materielle kulturen, eksempelvis i maglemosekulturen og azilienkulturen. Disse gode forhold forsinket endringer og begynnelsen p? neolittisk tid fram til s? sent som 5000–4000 f.Kr. i nordlige Europa.
Det eneste stedet i Europa som ikke lenger eksisterer er et landomr?det som n? ligger p? bunnen av Norskehavet. Dette en gang eksisterende landomr?det for rundt 11 000 ?r siden har f?tt navnet Doggerland. Det omr?det knyttet hva som i dag er Storbritannia landfast med Belgia og Nederland, nordlige Tyskland og Danmark. Norskerenna skilte omr?det fra Norge. Det totale omr?det som oppsto etter istiden med varmere klima var p? st?rrelse med California. Opprinnelige var det preget av permafrost og tundra da isen trakk seg tilbake, men med varmere klima mot slutten av pleistocen ble den fylt med skoger av furu og bj?rketr?r, og deretter iblandet med eiketr?r. Men etterhvert som isen fortsatt smeltet steg havniv?et og la langsomt Doggerland under vann. Storbritannia ble revet l?s fra det europeiske kontinentet en gang rundt 6 500 f.Kr. og Doggerbankene, en region av Doggerland ble en ?y i l?pet av denne perioden, men forsvant under vann en gang etter 5 000 f.Kr. Omr?det var preget av b?de dyreliv og mennesker i sen paleolittisk og tidlig mesolittisk tid. Siden 1930-tallet har fiskere dokumentert dette livet ved at rekke menneskeskapte gjenstander er blitt trukket opp fra sj?bunnen, blant annet skallen av en mammut. Mesolittiske jegere og samlere har oppholdt seg i omr?det p? jakt etter det rike dyrelivet og fra dets kystomr?der.[13]
Etterhvert som den ?neolittiske pakke? (jordbruk, tamdyr, polerte stein?kser, langhus av t?mmer og keramikk) spredte seg i Europa, ble den mesolittiske leveviset til jegere og samlere stadig mindre og marginalisert og forsvant til sist helt. Mesolittiske tilpasninger som fasteboplasser framfor nomadisk liv, ?kt befolkningsst?rrelse og utnyttelse av planter som mat er sitert som bevis p? overgangen til jordbruket.[14] I et eksempel fra Bl?tterh?hle ved den tyske byen Hagen, synes det som om etterkommerne fra mesolittiske folk opprettholdt en livsstil basert p? jakt i mer enn 2 000 ?r etter at landbruksamfunnene hadde kommet til omr?det. Parallelle samfunn eksisterte flere steder i lang tid.[15] I nord?stlige Europa fortsatt levevis som jegere og samlere helt inn i middelalderen i regioner mindre egnet eller helt uegnet for jordbruk.
Nord-Europa
[rediger | rediger kilde]En av de viktigste og mest kjente mesolittiske steder i Europa ligger under 3 meter med vann mellom Jylland og ?ya Fyn i Danmark, n?rmere bestemt Tybrind Vig. Ettersom Danmark ligger p? en geologisk linje som heller, stiger den nord?stlige delen av landet mens den s?rvestlige delen synker. Smeltingen av isen etter istiden har gjort at enkelte deler av Danmark har h?yere vannstand n? enn i fortiden. Mesolittiske steder i s?rvest har s?ledes havnet under vann. Stedet ble oppdaget av dykkere i 1972 og utforskning fra 1978.[16] Til tross for vanskeligheter med utgravninger under vann, er stedet rikt. Det er bemerkelsesverdig b?de grunnet mengden av funn og at ved at det er godt bevart grunnet forholdene som ligger oksygenfrie segmenter som har bevart selv organisk materiale.[17][18]
Det var en bosetning som ble jevnlig benyttet mellom 5 500 og 4 000 f.Kr., og tilh?rende erteb?llekulturen. Klimaet i Atlanterhavet var varmere og mer fuktig enn i dag, og Europa var dekket av skoger. Kysten av ?stersj?en var ofte oversv?mmet til et niv? som var fem til seks meter h?yere enn n?. Erteb?llebefolkningene bosatte seg i n?rheten av strendene, p? ?yer, langs elver og elveutl?p hvor de var fri fra tett skog. Hovedern?ringen besto av utnyttelse av skalldyr og fisk, men i henhold til kaloriinntak var jakt p? elg, r?dyr, villsvin og urokse (europeisk bison) mer viktig. Med unntak av domestisering av hunder og bruk av keramikk, hadde erteb?llesamfunnet ikke tilpasset seg en neolittisk levesett.[19]
I sin tid hadde Tybrind Vig-bosetningen ligget n?r kysten, men i dag ligger den rundt 250 meter unna.[16] Det meste som er funnet er bevisst kastet eller tapt i vannet i ?renes l?p, og det meste har v?rt utstyr knyttet til matsanking.[18] Det er utstyr for jakt og fiske, reise og transport, levninger av byttedyr, planter for dets n?ringsverdi og r?materialer. En komplett bue gjort av alm, 3 cm i diameter ved dets midtpunkt, 1,66 meter lang, noe som er gjennomsnitth?yden p? en mesolittisk mann. Det var ogs? mengder av pilspisser, steinflak fra flint, to ?kser, og en del redskaper for ? skrape og kutte.[20]
Keramikk ble framstilt i Nord-Europa i l?pet av sen mesolittisk tid. Keramikk er normalt antatt ? v?re en neolittisk teknologi, karakteristisk for landsbylivet. Selv om innbyggerne ved Tybrind Vig var jegere og samlere framstilte de mengder av keramiske krukker og kar i ulike st?rrelser for koking og lagring. Det er antatt kunsten ? framstille keramisk steingods kom ?stfra, med opprinnelse i Kina og Mongolia. I tillegg framstilte disse tidlige danskene sm? ovale sk?ler som fungerte som lamper ved ? brenne fett eller olje i en veke.[20] Det har ogs? blitt avdekket mange organiske funn, som normalt brytes raskt ned og forsvinner. P? steinalderboplassen er det avdekket gamle tekstiler, trolig laget av linde- eller pilebast, tregjenstander og flettede kurver.[21]
Bosetningen drev p? med aktivt fiske, blant annet etter torsk, flyndre, sandflyndre, r?dspette, pigghai og trepigget stingsild som det mest vanlige.[16] Analyse av karbonisotoper av b?de menneskebein og av matlevninger fra stedet dokumenterer en overvekt av maritime arter i dietten.[22] De benytte ulike, avanserte former for fisketeiner og havteiner som settes p? bunnen. To typer har blitt identifisert ved Tybrind Vig; den f?rste en rund, innsnevret teine, og den andre en innsnevret felle med delvis sirkelrund ?pning, gjort av tre. Selv om det ikke er p?vist fiskegarn, er det avdekket flere tekstilfragmenter med en teknikk som antyder at fiskegarn faktisk ble framstilt. Fiskegarn av plantefiber har blitt p?vist ved flere steder rundt ?stersj?en fra sen mesolittisk tid.[16] Det ble ogs? fisket ved hjelp av fiskespyd for ? spidde fisken, noe som antydet ved flere hundre gjenstander av tre, og det synes som det var to varianter, en kort utgave og en lengre. Det har i tillegg blitt funnet rundt ti fiskekroker. De er opptil tre cm lange, formet som en U og framstilt av horn fra kronhjort. Sn?re ble framstilt av plantefibre.[16]
Tybrind Vig er unik ved et antall paddel?rer som er funnet. Rundt ti stykker er avdekket, gjort av ask, med stort hjerteformet blad. I tillegg har fire av dem dekorasjoner. De dekorerte hadde lange skaft og sv?rt tynne ?reblader p? rundt 30 cm i diameter. De kan ha v?rt statussymboler og dekorasjonene markerte eierskap.[16] Tre stokkeb?ter har blitt funnet, en komplett og to delvise eksempler. Det er en form for b?t som lages ved ? hule ut en trestamme. Den komplette var framstilt fra en lind, 9,5 meter lang og fordypningen var p? 50–65 cm bred og rundt 30 cm dyp.[23]
Keramiske mesolitikum
[rediger | rediger kilde]I nord?stlige Europa, Sibir, og bestemte steder i s?rlige Europa og Nord-Afrika, kan en ?keramisk mesolitikum? bli adskilt i tiden 7 000-3 850 f.Kr. Russiske arkeologer foretrekker ? beskrive keramiske kulturer som neolittiske, selv jordbruk er frav?rende. Denne keramiske mesolittiske kulturen kan bli funnet perifert til de fastboende neolittiske kulturene. Den keramiske kulturen frambrakte en s?regen type keramikk med runde knapph?ndtak og med runde, utsvingede former, framstilt med metoder som ikke ble benyttet av neolittiske b?nder.[24][25] Selv om hvert geografiske omr?de av keramiske mesolitikum utviklet individuelle stiler, antyder felles trekke en enkel og felles opprinnelse.[26]
Den eldste manifestasjonen av denne typen keramikk kan bli funnet i regionen rundt Bajkalsj?en i s?rlige Sibir. Den opptr?dte i samarakulturen ved Volga i n?v?rende Russland ca. 7 000 f.Kr.,[27][28] og spredte seg derfra via Dnepr-Donets-kulturen til narvakulturen i den ?stlige delen av ?stersj?en. Deretter spredte den seg vestover langs kysten til den n?dde erteb?llekulturen i Danmark og den tilsvarende Ellerbek-kulturen i nordlige Tyskland, og til den beslektede swifterbantkulturen i Nederland.[29]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ?mesolithic (adj.)?; ?meso-?; ?lithic (adj.)?, Online Etymology Dictionary
- ^ Linder, F. (1997): Social differentiering i mesolitiska j?gar-samlarsamh?llen. Institutionen f?r arkeologi och antik historia, Uppsala: Uppsala universitet.
- ^ Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, Oxford University Press, s. 56-57
- ^ Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press.
- ^ Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): Sheep and Goat Science, 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc.
- ^ Edwards, Phillip C. (2012): Wadi Hammeh 27, an Early Natufian Settlement at Pella in Jordan, BRILL, s. 63
- ^ Early Places With Metals: Rosh Horesha, Shanidar Cave (PDF)
- ^ Bar-Yosef, Ofer (1998): ?The Natufian Culture in the Levant, Threshold to the Origins of Agriculture? (PDF), Evolutionary Anthropology 6 (5): 159–177. doi:10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:5<159::AID-EVAN4>3.0.CO;2-7
- ^ Munro, Natalie D. (2003): ?Small game, the Younger Dryas, and the transition to agriculture in the southern Levant? Arkivert 2. juni 2020 hos Wayback Machine. (PDF), Mitteilungen der Gesellschaft für Urgeschichte. 12, s. 47–71.
- ^ Mukherjee, Sukanya (1. august 2014): ?Archaeological studies show that the earliest human warfare took place in Sudan, some 13,000 years ago? Arkivert 24. desember 2016 hos Wayback Machine., Hexapolis
- ^ Delage, Christopher (1. juni 2004): The Last Hunter-gatherers in the Near East, British Archaeological Reports,
- ^ Conneller, Chantal, et al. (2016): ?The Resettlement of the British Landscape: Towards a chronology of Early Mesolithic lithic assemblage types?, Internet Archaeology 42. DOI: 10.11141/ia.42.12
- ^ Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, s. 92-93
- ^ Price, T. Douglas (2000): Europe's First Farmers, Cambridge University Press, s. 5.
- ^ Bollongino, Ruth; Nehlich, Olaf; et al. (10. oktober 2013): ?2000 Years of Parallel Societies in Stone Age Central Europe?, Science, DOI: 10.1126/science.1245049
- ^ a b c d e f Bonsall, Clive (2007): ?Late Mesolithic coastal fishing practices: the evidence from Tybrind Vig, Denmark?, Academia.edu
- ^ Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, Oxford University Press, s. 109
- ^ a b Malm, Torben: ?Excavating submerged Stone Age sites in Denmark – the Tybrind Vig example? Arkivert 8. desember 2016 hos Wayback Machine.
- ^ ?The Erteb?lle lifestyle? Arkivert 25. desember 2016 hos Wayback Machine., Aggsbach's Paleolithic Blog, 7. september 2010
- ^ a b Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, Oxford University Press, s. 110
- ^ ?Organisk materiale fra fortiden – det store mysteriet? Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Terra Buskerud, Historieboka.no
- ^ ?Tybrind Vig: More than Stone Tools? Arkivert 24. desember 2016 hos Wayback Machine., Aggsbach's Paleolithic Blog, 29.oktober 2013
- ^ Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome, Oxford University Press, s. 111
- ^ ?Biblical-Period Pottery Artifacts from the Holy Land?, Ancient Resource
- ^ ?Mesolithic Art? Arkivert 24. desember 2016 hos Wayback Machine., Boundless
- ^ de Roever, Jutta Paulina (2004): Swifterbant-aardewerk, een analyse van de neolithische nederzettingen bij Swifterbant, 5e millennium voor Christus, Barkhuis & Groningen University Library, Groningen. Sammendrag p? engelsk Arkivert 27. februar 2008 hos Wayback Machine. (PDF), s. 162–163
- ^ Anthony, D. W. (2007): ?Pontic-Caspian Mesolithic and Early Neolithic societies at the time of the Black Sea Flood: a small audience and small effects? i: Yanko-Hombach, V.; Gilbert, A.A.; Panin, N. & Dolukhanov, P. M., red: The Black Sea Flood Question: changes in coastline, climate and human settlement, s. 245-370 (361)
- ^ Anthony, David W. (2007): The Horse, The Wheel and Language, s. 148-149, s. 480, note 19.
- ^ Gronenborn, Detlef (2007): ?Beyond the models: Neolithisation in Central Europe? i: Proceedings of the British Academy, 144 , s. 73-98 (87).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Delage, Christopher (1. juni 2004): The Last Hunter-gatherers in the Near East, British Archaeological Reports, ISBN 978-1-84171-389-2.
- Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): Sheep and Goat Science, 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.
- Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3.
- Price, T. Douglas (2013): Europe before Rome. A site-by-site Tour of the Stone, Bronze, and Iron Age, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-991470-8.
- Srejovic, Dragoslav (1972): Europe's First Monumental Sculpture: New Discoveries at Lepenski Vir. ISBN 0-500-39009-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Mesolithic – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
- Eldre steinalder, om steinalderen i Norge, hos Norgeshistorie.no
- Official Lepenski Vir Site, Serbia
- Mesolithic Miscellany — Newsletter and Information on the European Mesolithic
- Mesolittiske steder i Mandla (Madhya Pradesh), India, oppdaget av Babul Roy: Southeast Asian Archaeology International Newsletter Issue No. 15 July 2003 Arkivert 1. februar 2017 hos Wayback Machine. (PDF)
- Picture Gallery of the Paleolithic (reconstructional palaeoethnology) Arkivert 14. juni 2017 hos Wayback Machine., Libor Balák at the Czech Academy of Sciences, the Institute of Archaeology in Brno, The Center for Paleolithic and Paleoethnological Research
- Gazetteer of Mesolithic sites in England and Wales with a gazetteer of Upper Palaeolithic sites in England and Wales Arkivert 9. desember 2009 hos Wayback Machine., J.J. Wymer & C.J. Bonsall, 1977, Council for British Archaeology Research Report No 20.