全国铁路实行新列车运行图 增开动车组列车25.5对
| Artikkelen inng?r i serien om 百度 ”翟小宁说。 |
|---|
 |
| Epoker |
|
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden H?y- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen P? vei mot selvstendighet Unionsoppl?sningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Merovingertiden er en periode av Nordens forhistorie (ca. 570–800 e.Kr.). I og med inngangen til merovingertiden regnes ogs? overgangen fra eldre til yngre jernalder. Perioden har forskjellig navn innenfor Skandinavia. I Danmark kalles den yngre germansk jernalder, i Sverige vendeltid. I Norge deles perioden i tre faser etter arkeologiske kriterier; fase 1: 570–650, fase 2: 650–750, fase 3: 750–800. Navnet har bakgrunn i lenkene i det arkeologiske materiale mot frankisk omr?de, der merovingerdynastiet var ener?dende i st?rstedelen av perioden.
En overgangstid
[rediger | rediger kilde]Overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid inneb?rer endringer p? flere felt. En ting er endringer i stil i dekoren p? gjenstander, men vi ser ogs? endringer i gjenstandsformer og gravskikk. Det er ogs? omfattende endringer i spr?ket (synkopering) omtrent p? denne tiden. Disse endringene har v?rt tolket negativt, som at det har v?rt generelle nedgangstider p? slutten av 500-tallet. En teori har g?tt ut p? pestepidemier og/eller klimaforverring. Det kan likevel v?re andre forklaringer; en teori g?r ut p? at handelsveiene gjennom Europa blir lagt om, og at dette gir utslag i materialomfanget. Andre mener at den radikale nedgangen i antall gravfunn tvert imot er et utslag av at makteliten konsolideres, og at store og prektige begravelsesseremonier ikke lenger blir n?dvendige.
G?rd og jordbruk
[rediger | rediger kilde]Hustufter fra merovingertid har v?rt sjeldne, men ved stadig mer intensiv bruk av flateavdekkinger er det funnet spor av noen bygninger i de senere ?r. Forel?pig ser det ikke ut som disse skiller seg i nevneverdig grad fra bygninger i folkevandringstid. Ogs? i merovingertid synes jordbruket ? v?re viktigste basisn?ring. Det kan se ut som husdyrholdet blir intensivert, og at det kan ha v?rt flere omlegginger innenfor jordbruket i denne perioden.
H?ndverk
[rediger | rediger kilde]Utmarksn?ringene ga tilskudd i form av kj?tt, fisk, skinn og pelsverk – og gevir til produksjon av bl.a. kammer. Det ser ut som det utvikles spesialiserte h?ndverkere til denne produksjonen. I mannsgraver finnes noen ganger filer og rasper, og dette er satt i forbindelse med denne type h?ndverk. Det kan virke som jegerne drev med dette, men vi finner ogs? stor produksjon i n?rheten av sentralstedene. Kanskje er det snakk om to former for produksjon; husflid og profesjonelt h?ndverk.
Jernvinna
[rediger | rediger kilde]Jernproduksjonen hadde stort sett ?kt utover i eldre jernalder, fram til 500-tallet, da vi ser en radikal nedgang, s?rlig i Tr?ndelag. N? tar det seg opp igjen, men i tilsynelatende mindre skala. Andre steder tas jernvinna opp i nye omr?der, f.eks. i omr?dene rundt M?sstrond i Telemark. Her forekommer jernvinneplassene i n?r kontakt med setrene, noe som kan tyde p? at det var folk p? g?rdene som drev denne virksomheten.
Mange gravfunn, s?rlig p? Vestlandet, inneholder smedverkt?y. Noen ganger er det mange forskjellige verkt?y, og disse gravene kan v?re etter spesialister. Smedkunsten m? ha st?tt h?yt, bl.a. er de langt fleste sverdene produsert i Norge, eller i det minste p? nordisk omr?de. Importerte sverd er ganske sjeldne, i motsetning til i vikingtiden.
Gravskikk
[rediger | rediger kilde]Vi ser vesentlige endringer i gravskikken. Steinkister g?r ut av bruk. Gravhaugene blir mindre og mer uanselige, eller de avd?de blir lagt i flatmarksgraver. Gravgodset synes enklere enn i folkevandringstiden, keramikken forsvinner nesten totalt. Det samme gj?r drikkeutstyr av bronse og glass. Gravinventaret domineres av jerngjenstander.
I periodens fase 1 finnes en mindre gruppe graver i Tr?ndelag og ?st-Norge som utmerker seg med betraktelig rikere gravgods, med bl.a. importerte v?pen; typisk er de s?kalte ringsverd, kostbare beltebeslag og ornerte hjelmer. Man refererer gjerne til disse som ?kerkomplekset etter det rike ?kerfunnet som kom fram i 1862 ved ?ker i Vang utenfor Hamar. Disse gravene viser kontakt til et tilsvarende rikt milj? i Uppland, s?rlig h?vdinggravene i Vendel og Valsg?rde nord for Uppsala. En ser ogs? likheter til det utrolig rike skipsgravfunnet ved Sutton Hoo i Suffolk, England. Gjenstandene viser kontakt ogs? til frankisk omr?de. I periode 2 g?r disse rike gravene ut, men fortsatt bygges storhauger som man antar er uttrykk for rike slekter.
Import og handelsplasser
[rediger | rediger kilde]I periode 3 kommer de f?rste rene vikingtidstypene i v?pen og smykker inn for f?rste gang. Det synes ogs? som det blir en mer markert sosial lagdeling, i hvert fall i deler av landet. Det mest markerte funnet fra denne perioden er stormannsgraven fra Storhaug ved Karmsundet nord for Avaldsnes. Dette er datert til siste halvdel av 700-tallet, og er dermed klart eldre enn Osebergfunnet. N? har ogs? importgodset blitt merkbart i gravfunnene. Vi ser tydelig kontakt med frankisk, frisisk og angelsaksisk omr?de. Dette m? sees i sammenheng med oppkomsten av de f?rste handelsplassene og byene. Her til lands har vi Kaupang som den aller f?rste, der ser vi de f?rste ansatser til en handelsplass allerede p? begynnelsen av 700-tallet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Solberg, Bergljot: ?Merovingertid? i: Hedeager & ?stmo (red.): Norsk arkeologisk leksikon. Pax 2005 ISBN 82-530-2611-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- 550–800: Merovingertid, hos Norgeshistorie.no
- Hundre ?rs tystnad, artikkel hos Norgeshistorie.no om den funnfattige f?rste delen av merovingertiden
