2018欢乐跑中国10公里锦标赛在广州举行

Telemark
Telemark fylke
Gaustatoppen i Rjukan
Basisdata
Administrasjonssenter		Skien
Statsforvalterens hovedsete		Skien
Statsforvalterembete		Vestfold og Telemark
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		15 298,16 km2 13 832,42 km2 1 465,74 km2
Befolkning		177 863
Nettside		Nettside
Fylkesordf?rer		Sven Tore L?kslid (Ap) (2023)
Statsforvalter		Trond R?nningen
Telemark 59°20′00″N 8°30′00″?
Telemark p? Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2025) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

百度 城市副中心限制各类用地调整为区域性物流基地和批发市场市规划国土委表示，城市副中心这个区域要围绕对接中心城区功能和人口疏解,促进行政功能与其他城市功能有机结合，以行政办公、商务服务、文化旅游为主导功能,形成配套完善的城市综合功能。

Telemark er et norsk fylke og geografisk region p? ?stlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former. Fylket grenser til Vestfold i s?r?st, Buskerud i nord?st, Agder i s?rvest, og Rogaland og Vestland i nordvest.

Navnet Telemark kommer av norr?nt Tilam?rk, navngitt etter folkegruppen Tilir som levde i det omr?det som senere ble kalt ?vre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Som moderne administrativ region oppstod Telemark p? 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videref?rt som Bratsberg len, Bratsberg amt og fra 1919 som Telemark fylke. Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed ogs? forst?s som en egen riksdel. Opprinnelig betegnet navnet Telemark bare ?vre Telemark, men fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark ogs? tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje sl?tt sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark, men bestod som eget valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Telemark ble reetablert som fylke i 2024. Telemark er ogs? valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.

Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og spr?klig danner Telemark en overgang mellom ?stlandet, S?rlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, ?vre Telemark, best?r av fjell, daler og innsj?er, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalit?rt bondesamfunn. De flatere omr?dene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sj?fart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges st?rste byer. Hovedskillemerkene mellom ?stnorske og vestnorske dialekter g?r gjennom Telemark, og talem?let i Telemark er sv?rt varierende, fra standard ?stnorsk til dialekter som ligger n?r opp til konservativ nynorsk i deler av ?vre Telemark. ?vre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har v?rt sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskj?ring.

Historie

Eidsborg stavkirke i L?rdal i ?vre Telemark

Sommerlandskap i Vinje

Administrativ historie

Navnet Telemark kommer av norr?nt Tilam?rk, Telam?rk eller Telam?rk, et navn som igjen er sammensatt av Tilir, folkegruppen som levde i det omr?det som tilsvarer dagens ?vre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet m?rk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt ?vre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra h?ymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.

Det historiske Grenafylke l? nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsj? og kystomr?dene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videref?rt som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videref?rt som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).

Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare ?vre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene B?, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av l? det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) ? bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.

Bratsberg var p? 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. P? 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i ?vre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen h?rte til Oslo stift; 1631 ble ?vre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilh?rte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt f?r det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i ?vre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, ?vre Telemark ?stfjelske og ?vre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilh?rte Skien lagd?mme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og ?vre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.

I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble sl?tt sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammensl?ingen, men ble allikevel vedtatt sammensl?tt av Stortinget.

Kirker og bygninger

Telemark har gitt navn til en skiteknikk

Telemark har i norsk sammenheng i s?rklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og B? gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges st?rste i sitt slag. Det er ogs? funnet rester etter to store stavkirker p? samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondeg?rder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges h?yeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgj?dselfabrikk nr 4, Skien kirke og S?heim vannkraftverk.

B?nder

Telemark var i middelalderen det omr?det i Norge med flest selveiende b?nder (i motsetning til leilendinger), spesielt i ?vre Telemark. De middelalderske telemarksb?ndene har ogs? rykte p? seg for ? ha v?rt voldelige. I 1395 skrev biskop ?ystein Aslaksson at b?ndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. B?ndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstr?k der det var vanskelig ? kreve inn skatt.

I gammel tid ble ?vre Telemark ogs? kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at b?ndene i ?vre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.

En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at b?ndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ?ttekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksb?nder kan ogs? rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.

Gruvedrift

I Eidsborg i ?vre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra p? vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.

Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, p? grunn av sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang p? vannkraft, har f?rt til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende p? Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernv?rk (fortsatt igangv?rende, n? som jernst?peri, siden oppstarten i 1657, noe som gj?r dette til Norges eldste igangv?rende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, n? Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.

Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for ? skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse l? det ogs? p?legg til b?ndene om kj?ring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges f?rste arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da b?nder og ansatte gjorde oppr?r mot kongen, grunnet d?rlig betaling og d?rlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.

Kulturarv

Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og s?rpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i ?vre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har b?de en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og ?vre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.

Telemarksbunader

Telemark er kjent for sine bunader. Det ble p? 1900-tallet vanlig ? dele folkedraktene og bunadene i Telemark i tre hovedtyper etter geografisk omr?de: drakter fra ?st-Telemark (beltestakken h?rer til dette omr?det), drakter fra Vest-Telemark (herunder ?stakk og liv?) og drakter fra Tinn. Utover p? 1900-tallet og innover p? 2000-tallet har flere eldre drakttradisjoner i Telemark blitt gjenoppdaget, og det har blant annet blitt vanligere ? se bringeklutbunader fra Vest-Telemark og skj?lestakker fra Tinn.

• 
  En eldre kvinne i drakt fra Vest-Telemark. Dato og fotograf er ukjent, men bildet inng?r i Nasjonalbibliotekets bildesamling.
• 
  Folkedrakter fra ?stre Telemark sist p? 1800-tallet, med beltestakk, gr?tr?ye av ubleket vadmel og knebukser. Tradisjonell klesdrakt blant bondebefolkningen i ulike regioner i Norge har dannet grunnlag for flere bunader, dagens konstruerte festdrakter.

  Foto: Axel Lindahl/Nasjonalbibliotekets bildesamling

Areal

Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.

Befolkning

Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark. Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.

Kommuner

Fra 1. januar 2024 er Telemark inndelt i 17 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatem?l km2	M?lform	Distrikt
4001		Porsgrunn  Porsgrunn	Porsgrunn	37 289	169,60	Bokm?l	Grenland
4003		Skien  Skien	Skien	56 866	779,27	N?ytral	Grenland
4005		Notodden  Notodden	Notodden	13 333	918,91	N?ytral	Aust-Telemark
4010		Siljan  Siljan	Siljan	2 389	213,81	N?ytral	Grenland
4012		Bamble  Bamble	Langesund	14 310	304,03	N?ytral	Grenland
4014		Krager?  Krager?	Krager?	10 446	305,38	N?ytral	Vestmar
4016		Drangedal  Drangedal	Prestestranda	4 067	1 062,78	N?ytral	Vestmar
4018		Nome  Nome	Ulefoss	6 558	429,68	N?ytral	Midt-Telemark
4020		Midt-Telemark  Midt-Telemark	B?	11 135	518,51	Nynorsk	Midt-Telemark
4022		Seljord  Seljord	Seljord	2 981	715,23	Nynorsk	Vest-Telemark
4024		Hjartdal  Hjartdal	Sauland	1 646	791,51	Nynorsk	Aust-Telemark
4026		Tinn (kommune)  Tinn	Rjukan	5 529	2 044,93	N?ytral	Aust-Telemark
4028		Kviteseid  Kviteseid	Kviteseid	2 473	708,46	Nynorsk	Vest-Telemark
4030		Nissedal  Nissedal	Treungen	1 486	905,18	Nynorsk	Vest-Telemark
4032		Fyresdal  Fyresdal	Moland	1 256	1 280,59	Nynorsk	Vest-Telemark
4034		Tokke  Tokke	Dalen	2 238	984,48	Nynorsk	Vest-Telemark
4036		Vinje  Vinje	?mot	3 861	3 105,89	Nynorsk	Vest-Telemark
40	Telemark	Telemark	Skien	177 863	15 298,16	N?ytral	?stlandet

Administrative inndelinger

Regionr?d:

• Grenland regionr?d: Bamble, Drangedal, Krager?, Porsgrunn, Siljan, Skien.
• Kongsberg regionr?d: Hjartdal, Tinn, Notodden. Dessuten Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og ?vre Eiker kommuner i Buskerud fylke.
• Midt-Telemark regionr?d: Midt-Telemark, Nome.
• Vest-Telemark regionr?d: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.

Prostier, under Agder og Telemark bisped?mme i Den norske kirke:

• Skien prosti: Porsgrunn, Siljan, Skien.
• Bamble prosti: Bamble, Drangedal, Krager?.
• ?vre Telemark prosti: B?, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.

Tingretter, under Agder lagd?mme:

• Nedre Telemark tingrett: Bamble, Drangedal, Krager?, Nome, Porsgrunn, Siljan, Skien.
• Aust-Telemark tingrett: B?, Hjartdal, Notodden, Sauherad, Tinn.
• Vest-Telemark tingrett: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje.

Politidistrikter:

• Telemark politidistrikt: hele fylket.

Helsedistrikter, under Helseregion S?r?st:

• Sykehuset Telemark HF: hele fylket.

Veiforvaltning, under Statens vegvesen Region s?r:

• Statens vegvesen, Telemark fylkesavdeling (fra 1. januar 2010). Forvalter, drifter og bygger ut veger i Telemark p? vegne av staten n?r det gjelder riksveger og p? vegne av Telemark fylkeskommune n?r det gjelder fylkesveger. Kommunene har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold n?r det gjelder kommunale veger.

Tidligere fogderier:

• Nedre Telemarken fogderi: B?, Nome, Notodden, Sauherad.
• Bamble fogderi: Bamble, Drangedal, Krager?, Porsgrunn, Siljan, Skien.
• ?vre Telemarken fogderi: Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje.

Byer

F?lgende 8 byer ligger i Telemark: Skien, Krager?, Langesund, Notodden, Porsgrunn, Rjukan, Brevik og Stathelle. De fem byene Brevik, Langesund, Porsgrunn, Skien og Stathelle utgj?r til sammen tettstedet Porsgrunn/Skien, ogs? kalt Grenlandsbyen.

St?rste tettsteder

St?rste tettsteder i Telemark, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2023.

• Porsgrunn/Skien – 95 763 (Skien 50 607, Porsgrunn 34 754 og Bamble 10 402)
• Notodden – 9 071 (Notodden)
• Krager? – 5 405 (Krager?)
• B? – 3 696 (Midt-Telemark)
• Rjukan – 3 022 (Tinn)
• Ulefoss – 2 299 (Nome)
• Bjervamoen – 1 524 (Nome)
• Vadfoss/Helle – 1 519 (Krager?)
• Seljord – 1 462 (Seljord)
• Prestestranda – (Drangedal)
• Herre – 1 252 (Bamble)
• Gvarv – 1 096 (Midt-Telemark)
• Kil – 1 011 (Krager?)

For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Telemark.

Distrikter

?vre Telemark prosti (i r?dt) innenfor Telemark, i grensene fra 2015. Prostiet er noe st?rre enn den tradisjonelle definisjonen av ?vre Telemark, Telemarks st?rste region

Telemark deles inn i flere tildels overlappende historiske regioner. Tradisjonelt blir Telemark i f?rste rekke delt i ?vre Telemark og Nedre Telemark; ?vre Telemark blir videre inndelt i Vest-Telemark og Aust-Telemark (historisk kjent som ?vre Telemark ?vestfjelske? og ?vre Telemark ??stfjelske?), mens Nedre Telemark tradisjonelt best?r av Grenland og Midt-Telemark. I tillegg omfatter Telemark fylke regionen Vestmar i s?r?st. Opprinnelig ble selve navnet Telemark bare brukt om det som senere ble kalt ?vre Telemark, og navnet kommer av telene, den folkegruppen som bodde i ?vre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden.

Administrativt har Telemark v?rt inndelt p? ulike m?ter. ?vre Telemark har historisk v?rt et sorenskriveri (?vre Telemarken sorenskriveri), som i dag er delt i Vest-Telemark tingrett og Aust-Telemark tingrett, og er i dag navnet p? et prosti (?vre Telemark prosti) som omfatter 12 kommuner og mer enn 80 % av Telemarks areal. Nedre Telemark utgj?r tradisjonelt et sorenskriveri, n? Nedre Telemark tingrett med sete i Skien. Kirkelig inng?r Nedre Telemark og Vestmar i Skien prosti og Bamble prosti.

Midt-Telemark ligger p? grensen mellom det tradisjonelle ?vre Telemark og Grenland, men har administrativt historisk v?rt regnet som del av Nedre Telemark. Dette har tildels endret seg i nyere tid, og regionen inng?r n? i ?vre Telemark prosti.

Geografi

Gaustatoppen rager over Rjukan i Tinn kommune med sine 1 883 moh. P? klare dager kan man se ?stover til grensen til Sverige eller sydover til kysten. Utsikten viser over 1/6 av Norge. Nisser er Telemarks nest st?rste – etter M?svatn – og Norges 13. st?rste innsj?. Arealet er p? 76,30 km2 og den er 234 meter dyp. Telemark blir regnet som et ?Norge i miniatyr?, bl.a. p? grunn av sin natur. I Telemark kan man finne det meste; skj?rg?rd som i f.eks. i Krager? og Bamble fjordlandskap som p? Vestlandet Frierfjorden, som g?r fra skagerrak til Skien,Vestvannene, Tinnsj?, Nisser, Fyresvatn med flere), via flatbygder (f.eks. B?) til fjell og vidder.

Telemark er det 10. st?rste fylke i utstrekning i Norge, og det 13. i innbyggertall.

Samferdsel

Notodden lufthavn er eneste flyplass i Telemark med regul?r rutetrafikk (Airwing).

Vy betjener fylket med tog p? f?lgende strekninger:

• Vestfoldbanen fra Skien og Porsgrunn mot Vestfold og Oslo
• S?rlandsbanen med togstopp p? Nordagutu, B?, Lunde, Drangedal og Neslandsvatn
• Bratsbergbanen som betjener Notodden, Trykkerud, Nordagutu (korr. S?rlandsbanen), Nisterud, Skien og Porsgrunn

Fra 1. juli 2015 organiseres lokale bussruter av fylkeskommunen selv. I november 2015 lanserte fylket nettsiden farte.no med reiseplanlegger og billettinformasjon. Mellom 2006 og 2015 ble dette organisert av Vestviken Kollektivtrafikk (VKT).

Europaveierne E18 og E134 og riksveiene 36 og 41 g?r gjennom Telemark.

Spr?k

Talem?let i de s?rlige og ?stlige delene av fylket faller inn under det ?stlandske dialektomr?det, og her brukes overveiende bokm?l som skriftspr?k. De ?vre delene av fylket faller inn under det midlandske dialektomr?det, og her er det vanlig med nynorsk skriftspr?k.

Politikk

Se ogs?: Liste over fylkesordf?rere i Telemark

Fylkestinget 2015-2019

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter.
Sven Tore L?kslid (Ap) er fylkesordf?rer og Hans Edvard Askjer (KrF) er fylkesvaraordf?rer.

Parti:	Representanter:
Arbeiderpartiet	16
H?yre	7
Fremskrittspartiet	5
Senterpartiet	5
Kristelig Folkeparti	3
Milj?partiet De Gr?nne	2
Venstre	1
Sosialistisk Venstreparti	1
R?dt	1

Statsr?der

• Torbj?rn R?e Isaksen (H) fra Porsgrunn er fra 17. januar 2018 n?ringsminister i Erna Solbergs regjering. Fra 16. oktober 2013 til 17. januar 2018 var han kunnskapsminister.

Stortingsrepresentanter

• 
  Stortingsrepresentant
  Terje Lien Aasland
  Arbeiderpartiet
• 
  Stortingsrepresentant
  Solveig Abrahamsen
  H?yre
• 
  Stortingsrepresentant
  B?rd Hoksrud
  Fremskrittspartiet
• 
  Stortingsrepresentant
  Lene V?gslid
  Arbeiderpartiet
• 
  Stortingsrepresentant
  ?slaug Sem-Jacobsen
  Senterpartiet
• 
  Stortingsrepresentant
  Geir Bekkevold
  Kristelig Folkeparti

Telemark har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

#	Representant	F?dt	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
127	Terje Lien Aasland	1965	Skien	Ap	4.	N?ringskomiteen
128	Solveig Sundb? Abrahamsen	1963	Seljord	H	2.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
129	B?rd Hoksrud	1973	Bamble	FrP	4.	Transport- og kommunikasjonskomiteen
130	Lene V?gslid	1986	Tokke	Ap	3.	Justiskomiteen	Komitéleder
131	?slaug Sem-Jacobsen	1971	Notodden	Sp	1.	Familie- og kulturkomiteen
132	Geir Bekkevold	1963	Skien	KrF	2.	Helse- og omsorgskomiteen	Komitéleder. Innpisker

Se ogs? Stortingsvalget 2017 i Telemark.

Historisk representasjon p? Stortinget fra Telemark siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	0	1	1	0	1	0	0	0	0
Arbeiderpartiet	2	4	3	3	2	3	3	2	3	3	3	2
Senterpartiet	0	0	0	0	0	1	0	0	0	0	0	1
Venstre	1	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0
Kristelig Folkeparti	1	1	1	1	1	1	1	1	0	1	1	1
H?yre	1	1	2	2	1	1	1	1	1	1	1	1
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	1	1	1	1	2	1	1	1
Telemark	6	6	6	6	6	8	6	6	6	6	6	6

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Telemark siden 1973:

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. H?yresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt p? Stortinget.

Valg?r	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	FrP	Sum	M
1973	37,3	16,9	54,2	3	14,4	6,2	7,4	28,0	2	11,4	3,3	14,7	1
1977	49,9	5,1	55,0	4	13,3	3,9	8,5	25,7	1	15,5	1,2	16,7	1
1981	46,2	6,1	52,3	3	10,8	4,6	5,7	21,1	1	23,0	2,5	25,5	2
1985	50,6	5,5	56,1	3	9,2	2,5	4,2	15,9	1	24,9	2,1	27,0	2
1989	36,8	13,9	50,7	3	10,4	2,5	5,1	18,0	1	17,1	12,6	29,7	2
1993	38,7	10,0	48,7	4	10,1	2,7	16,1	28,9	2	10,6	9,0	19,6	2
1997	39,0	7,5	46,5	3	14,2	3,5	8,0	25,7	1	9,8	15,3	25,1	2
2001	29,3	14,5	43,8	3	13,1	2,8	4,9	20,8	1	14,6	17,7	32,3	2
2005	39,3	9,1	48,4	3	7,8	3,7	6,8	18,3	0	9,4	22,1	31,5	3
2009	41,7	5,3	47,0	3	6,6	2,5	5,5	14,6	1	13,2	23,0	36,2	2
2013	36,7	3,3	40,0	3	6,8	3,5	4,5	14,8	1	21,8	19,0	40,8	2
2017	31,9	5,0	36,9	2	5,0	2,7	12,9	20,6	2	20,1	16,5	36,6	2

Se ogs?

• Mark
• Distrikter i Norge
• ?stlandet
• Grenland

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Telemark – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Telemark – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• (no) Lokalhistorie/Lokale historier fra Telemark
• (no) VisitTelemark.no
• (no) Telelaget, informasjon om Telemark Arkivert 21. mai 2006 hos Wayback Machine.
• (no) Telemarksbunader Bilder og informasjon om bunadene fra Telemark.
• (en) Nasjonalbibliotekets photochromer fra Telemark
• (no) Telemark fylkeskommune p? Arkivportalen