南宁市民乐路小学“三月三”文化体验周启动仪式
En pulsar er en roterende n?ytronstjerne som sender ut pulser av str?ling med b?lgelengder fra radiostr?ling til gammastr?ling.
Pulsarer har ekstremt sterke magnetfelt. Magnetfeltene kan ha en styrke p? opp til 108 tesla. Til sammenligning er jordens naturlige magnetfelt p? 5·10-5 Tesla.
Str?lene g?r ut fra stjernens magnetiske poler, og danner alts? to kjegler i motsatte retninger. Ettersom rotasjonsakselen og de magnetiske polene ikke ligger p? samme steder, sveiper disse kjeglene over himmelen med samme intervall som stjernens rotasjonshastighet.
N?ytronstjerner er bare noen kilometer i diameter og ekstremt kompakte. Rotasjonshastigheten kan komme opp i 700 ganger per sekund. Dette n?rmer seg grensen for det pulsaren kan t?le uten ? bli revet i stykker. Noen n?ytronstjerner kan rotere raskere. Disse kalles magnetarer, og er mindre enn en pulsar. De kan derfor rotere raskere.
Pulsrarer ble oppdaget i 1967 av Jocelyn Bell og Antony Hewish. For dette fikk Hewish nobelprisen i fysikk i 1974. Den mest kjente pulsaren er i Krabbet?ken. Denne ble oppdaget i 1968 og roterer 30 ganger per sekund.
Dannelse
[rediger | rediger kilde]Forholdene for at en pulsar blir dannet starter ved at en massiv stjerne blir komprimert etter ? ha v?rt en supernova. Den komprimerte stjernen vil deretter kollapse til en n?ytronstjerne. N?ytronstjernen beholder det meste av rotasjonsmomentet sitt og siden den n? er betraktelig mindre f?r den veldig h?y rotasjonshastighet. P? grunn av den h?ye rotasjonsenergien til n?ytronstjernen, blir det generert et sterkt elektrisk felt, som resulterer i at protoner og elektroner kommer til overflaten ved polene til stjernen og blir sendt ut som elektromagnetisk str?ling. Denne str?len blir sendt ut langs den magnetiske aksen til stjernen. Den magnetiske aksen trenger ikke ? stemme overens med rotasjonsaksen og derfor f?r den en m?lbart pulserende effekt sett fra et gitt punkt i verdensrommet.[1][2]
Kjente Pulsarer
[rediger | rediger kilde]Pulsarer listet her er enten de f?rste av sin type, eller ekstreme eksemplarer av allerede kjente typer, som ? ha den kortest m?lte perioden.
| PSRJ | Distanse (pc) |
Alder (Myr) |
|---|---|---|
| J0030+0451 | 244 | 7,580 |
| 0108?1431 | 238 | 166 |
| 0437?4715 | 156 | 1,590 |
| 0633+1746 | 156 | 0.342 |
| 0659+1414 | 290 | 0.111 |
| 0835?4510 | 290 | 0.0113 |
| 0453+0755 | 260 | 17.5 |
| 1045?4509 | 300 | 6,710 |
| 1741?2054 | 250 | 0.387 |
| 1856?3754 | 161 | 3.76 |
| 2144?3933 | 165 | 272 |
- Den f?rste radio pulsaren CP 1919 (n? kjent som PSR 1919+21), med en pulslengde p? 1.337 sekund og en pulsbredde p? 0.04 sekund,ble oppdaget i 1967.[3]
- Den f?rste bin?re pulsaren, PSR 1913+16.
- Den f?rste pulsaren p? et millisekund, PSR B1937+21
- Den f?rste X-ray pulsaren, Cen X-3
- Den f?rste pulsaren med planeter, PSR B1257+12
- Den f?rste pulsaren som er observert ? ha blitt p?virket av asteroider: PSR J0738-4042
- Den f?rste doble bin?re pulsaren, PSR J0737-3039
- Den lengste pulsaren, PSR J2144-3933
- Den mest stabile pulsaren i en periode, PSR J0437-4715
- PSR J1903+0327, a ~2.15 ms pulsar funnet i et veldig eksentrisk Dobbeltstjerne system med ei sol-lik stjerne.[4]
- En pulsar i CTA 1 supernova restene (4U 0000+72, i Cassiopeia) ble funnel av Fermi Gamma-ray Space Telescope ? emmitere bare pulseringsringer i gammastr?ling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ?Pulsar Beacon Animation?. Bes?kt 3. april 2010.
- ^ ?Pulsars?. Bes?kt 3. april 2010.
- ^ Hewish, A. et al. "Observation of a Rapidly Pulsating Radio Source." Nature, Volume 217, 1968 (pages 709–713).
- ^ Champion, David J.; m.fl. (2008). ?An Eccentric Binary Millisecond Pulsar in the Galactic Plane?. Science. 320 (5881): 1309–1312. Bibcode:2008Sci...320.1309C. PMID 18483399. arXiv:0805.2396?
. doi:10.1126/science.1157580.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Universet best?r av element?rpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatom?re partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha n?dd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er m?rk materie og 74 % m?rk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
