江西融入长江经济带 2020年前赣江信江高等级航道将贯通
En kongelig resolusjon (forkortet kgl.res.) er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsr?d. Det vil si en beslutning fattet i det formelle m?tet der kongen m?ter regjeringen p? Slottet, normalt hver fredag kl. 11.00. N?r b?de Kongen og kronprinsen har forfall, blir statsr?dsm?tet holdt under statsministerens ledelse – normalt i statsr?dssalen p? Statsministerens kontor.[1]
B?de Grunnloven og ordin?r lovgivning legger myndighet til Kongen. Med unntak for Kongens personlige prerogativer, som for eksempel retten til ? tildele ordener[2] og retten til ? gi titler til kongefamilien,[3] betyr dette at beslutningen skal skje i form av en kongelig resolusjon. Dette er imidlertid kun en formell beskrivelse, i praksis er det regjeringen som har den ?verste myndigheten; Kongen plikter ? godkjenne det som regjeringen forelegger Kongen.[trenger referanse]
Tidligere ble beslutninger som ble fattet n?r kronprinsen ledet statsr?d, jf. Grunnloven § 41, kalt kronprinsregentens resolusjon. N?r hverken Kongen eller kronprinsen leder statsr?det, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).[trenger referanse]
Beslutninger som m? avgj?res ved kongelig resolusjon
[rediger | rediger kilde]Hovedregelen er at Kongen leder statsforvaltningen.[4] Det f?lger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgj?r hvilket niv? og hvilken etat som skal l?se en gitt type saker. En slik avgj?relse kalles delegasjon, og fattes ved kongelig resolusjon. Unntak fra dette prinsippet er f?rst og fremst gitt i Grunnloven selv, men ogs? enkelte ordin?re lover fastsl?r at beslutningen m? tas av Kongen i statsr?d.
Den mest generelle bestemmelsen om dette fastsl?r at utnevnelse av embetsmenn og andre saker ?av viktighet? skal avgj?res i statsr?d.[5] Hva som er en sak av viktighet m? vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til st?rrelsen p? statens aktivitet i samfunnet.[6][7] Et annet eksempel er at kongen har rett til ? ben?de forbrytere.[8] Her er det statsrettslig antatt at det kun er ben?dning som m? skje i statsr?d, og Justis- og beredskapsdepartementet har f?tt fullmakt til ? avsl? s?knader.[9]
Av eksempler fra den ordin?re lovgivning kan nevnes at det kun er kongen som kan avgj?re sp?rsm?let om det skal tas ut tiltale for domstolene med p?stand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn.[10] Riksadvokaten, som p?talemyndighetens ?verste leder, st?r direkte under Kongen n?r det gjelder sp?rsm?l om instrukser.[11]
Kongelige resolusjoner i arkivene
[rediger | rediger kilde]
N?r protokollene med kongelige resolusjoner er ute av administrativ bruk, blir de avlevert for oppbevaring i Riksarkivet. Protokollene frem til 1969 finnes p? Riksarkivet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ kontor, Statsministerens (14. mars 2022). ?Om Kongen i statsr?d?. Regjeringen.no (p? norsk). Bes?kt 9. juni 2022.
- ^ Grunnloven § 23
- ^ Grunnloven § 34
- ^ Grunnloven § 3
- ^ Grunnloven § 28
- ^ Helseth, Per: Norges statsforfatningsrett, 1995, s. 46
- ^ Anden?s, Johs og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 187
- ^ Grunnloven § 20
- ^ Kgl.res. 5. juni 1981 nr. 8703
- ^ Straffeprosessloven § 64
- ^ Straffeprosessloven § 55
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kongelige resolusjonsprotokoller p? Riksarkivet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine..