车讯:您怎么看?比亚迪“云轨”建设项目启动
Kadmium | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Basisdata | |||
Navn | Kadmium | ||
Symbol | Cd | ||
Atomnummer | 48 | ||
Utseende | metallisk s?lvgr? | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 12 | ||
Periode | 5 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 112,411 u | ||
Empirisk atomradius | 155 pm | ||
Kalkulert atomradius | 161 pm | ||
Kovalent atomradius | 148 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Kr] 5s2 4d10 | ||
Elektroner per energiniv? | 2, 8, 18, 18, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 2 | ||
Krystallstruktur | heksagonal | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | Fast stoff | ||
Smeltepunkt | 321,07 °C | ||
Kokepunkt | 767 °C | ||
Molart volum | 13,00 · 10-6 m3/mol | ||
Tetthet | 8650 kg/m3 | ||
Hardhet | 2 (Mohs skala) | ||
Fordampningsvarme | 100 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 6,192 kJ/mol | ||
Damptrykk | 14,8 Pa ved 597 K | ||
Lydfart | 2 310 m/s | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,69 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 233 J/(kg · K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 13,8 · 106 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 96,8 W/(m · K) | ||
Kadmium er et grunnstoff med kjemisk symbol Cd (av latin: cadmia) og atomnummer 48. Atommassen (u) er 112,4.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kadmium ble oppdaget i 1817 av de tyske kjemikerne Friedrich Stromeyer og Carl Samuel Hermann, uavhengig av hverandre. De oppdaget at forurenset sinkkarbonat ble farget gult ved oppvarming, noe som rent sinkkarbonat ikke gjorde. N?rmere unders?kelser f?rte til oppdagelsen av grunnstoffet, og i n?rmere 100 ?r ble metallet bare utvunnet i Tyskland.
Navnet kommer fra gresk καδμε?α – kadmeia for sinkkarbonat og stammer fra Kadmos, grunnleggeren av byen Theben i gresk mytologi.

Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Kadmium er et mykt, formbart, smibart og bl?hvitt bivalent metall. Det har mange likhetstrekk med sink, men danner mer komplekse forbindelser. I romtemperert, t?rr luft er kadmium korrosjonsbestandig, men angripes langsomt i fuktig luft. De fleste syrer l?ser opp kadmium, men metallet er motstandsdyktig overfor baser. De fleste kadmiumsalter er l?selig i vann, og de er som regel fargel?se. Et unntak er kadmiumsulfid som har en klar gul farge, og som derfor blir benyttet som fargepigment. Den vanligste oksidasjonstilstanden er +2, men ogs? sporadiske tilfeller av +1 kan finnes. Kadmium er meget giftig.
B?lgelengden til den r?de spektrallinjen fra kadmium ble fra 1927 til 1960 brukt som definisjonen p? én meter. (1 meter = 1 533 164,13 b?lgelengder).
Kadmiumisotopen 113Cd absorberer langsomme n?ytroner.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende kadmium best?r av 8 isotoper, hvorav 6 er stabile: 106Cd (1,25 %), 108Cd (0,89 %), 110Cd (12,49 %), 111Cd (12,8 %), 112Cd (24,13 %) og 114Cd (28,73 %), og 2 er ustabile (og dermed radioaktive): 113Cd (12,22 %) med halveringstid 7,61 × 1015 ?r og 116Cd (7,49 %) med halveringstid 3,01 × 1019 ?r (den lange halveringstiden gj?r at denne isotopen ofte blir betraktet som stabil). I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 113m1Cd med halveringstid 14,1 ?r, 109Cd med halveringstid 462,6 d?gn, 115m1Cd med halveringstid 44,6 d?gn og 115Cd med halveringstid 53,46 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 7 timer, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
CAS-nummer: 7440-43-9
Forekomst
[rediger | rediger kilde]
Kadmiumholdige mineraler er sjeldne, og inneholder lave konsentrasjoner. Greenockitt (CdS) er det eneste kadmiummineralet av betydning og det er nesten alltid funnet sammen med sinksulfid (ZnS). Kadmium er derfor hovedsakelig et biprodukt av sinkproduksjon. Fremstilling av metallet begynte i 1907 i USA, men det var ikke f?r etter f?rste verdenskrig at kadmium ble brukt i st?rre utstrekning.
I 2007 ble det produsert 19 900 tonn kadmium p? verdensbasis (USAs produksjon ble ikke offentliggjort av konkurransehensyn). De st?rste produsentlandene var S?r-Korea (3 000 tonn), Kina (3 400 tonn), Canada og Japan (hver med 2 100 tonn) og Kasakhstan (2 000 tonn). Verdens utvinnbare kadmium-reserver ansl?s til 490 000 tonn, hvorav Kina har de st?rste reservene med 99 000 tonn. Kadmium blir gjenvunnet, men mengden er ikke oppgitt.[2]
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]I 2007 gikk 83 % av kadmiumforbruket til produksjon av nikkel-kadmium-batterier (NiCd)[2]. Et annet vanlig produkt er lagermetall, p? grunn av den lave friksjonskoeffisienten og stor motstandsdyktighet mot materialtretthet. Det brukes ogs? som fargepigment, men bruken er de senere ?rene redusert p? grunn av giftigheten. Kadmium kan ogs? brukes i kontrollstaver i kjernekraftverk p? grunn av dets evne til ? ta opp n?ytroner. Kadmium brukes ogs? til kadmiering, som vil si ? legge et belegg av Kadmium p? en st?lgjenstand for ? beskytte den mot, blant annet, korrosjon.
Giftighet
[rediger | rediger kilde]Inhalering av kadmium-holdig r?yk kan i f?rste omgang f?re til metallfeber, men kan utvikle seg til lungebetennelse, lunge?dem (v?ske i lungene), og ende med d?d.[trenger referanse]
Kadmium er bioakumulerende. Sm? mengder kan f?re til skader p? leveren, lungene, nyrene og skjelettet. Kadmium er ogs? klassifisert som reproduksjonsskadelig. De fleste kadmiumforbindelser er kreftfremkallende.
NiCd-batterier
[rediger | rediger kilde]Nikkelkadmium-batterier (NiCd) har unike egenskaper som gj?r at denne teknologien fremdeles brukes i mange applikasjoner. NiCd har gode h?yeffekts- og h?ytemperaturegenskaper. NiCd er et godt, gammelt og robust gjennompr?vet batteri. Framtiden er dog noe uviss da det diskuteres innen EU ? forby batterier som inneholder tungmetaller som kadmium. NiCd-batterier er merket med retursymbol. Den nominelle batterispenningen er 1,2V / celle.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]